Ting jeg har vent meg til:
Advokater
Da jeg flytta til USA for første gang hadde jeg det ikke uvanlige norske synet på amerikanere som folk som saksøkte hverandre for alt mulig. Jeg så på det som en unødvendig grådighetskultur, og jeg skulle aldri bli en av dem. Nå tre år etterpå har jeg to advokater selv, sånn i tillegg til å være sammen med en.
Den første har jeg fordi jeg var i en bilulykke, som passasjer, og erfarte at å ha det billigste forsikringsselskapet logisk nok ikke var det beste når noe faktisk skjedde. Det er ens eget forsikringsselskap som betaler når man får personskade i en ulykke, og selskapet mitt var ikke så ivrig på akkurat det med å ta regningene. I USA er det ikke noe som heter gratis helsetjeneste, og selv om man har helseforsikring, så nekter de å betale for ting som har med bilulykker å gjøre (for det er bilforsikringens jobb). Til slutt måtte jeg bite i det sure eplet og få meg advokat. Dette var mye greiere, advokater innenfor sånne saker tar nemlig ikke betalt for den jobben de gjør. Om man skulle vinne saken tar de en prosent, men i mitt tilfelle var ikke penger det jeg var ute etter, jeg ville bare kunne fortsette å fikse ryggen min til den ble bra igjen. Regningene som blir betalt er ikke en del av prosenten, og penger i tillegg hadde jeg ikke hatt noe håp om alene. Det er 7 måneder siden ulykken nå, og regningene ble nettopp betalt av forsikringsselskapet. Jeg er glad jeg har sluppet å være den som kjempet med dem.
Den andre er en del av en advokattjeneste skolen har. Han er spesialist i innvandring, og hjelper meg med søknad om arbeidstillatelse. Siden jeg er internasjonal student har jeg så langt bare kunnet jobbe innenfor campus, eller i praksisjobber godkjent av skolen, noe som ikke ser så bra ut på CVen.
Så jeg har fortsatt ikke saksøkt noen, men jeg har mer forståelse for dem som gjør det. Når medisinsk behandling er svindyrt (vi må kanskje betale litt i Norge også, men forskjellene er enorme), så står folk uten et valg når noe skjer. Likevel er det inntrykket man får av amerikanere utenfra ikke særlig kompatibelt med virkeligheten. Her i nord skal det ihvertfall mye til før noen blir saksøkt.
8 comments:
"Innvandrer"! Haha!! Det er du det! :D
(Jepp, overtrøtt humor nå :P Går å legger meg, god natt!)
Godt å få nyansert synet mitt på hysteriske tilstander over dammen:)
Full forstáelse for at man har advokater til á gjöre sánne ting for man. Forsikringspappirer og alle andre pappirer er jo juss. Jeg bruker selv ofte advokat til á lese over diverse pappirer. Mine motforestillinger mot amerikansk rettsystem handler ikke om den grádighets kulturen som forsávidt ogsá er et problem. Men at sá mange dommer bekrefter det at mannen pá gata er stokk dom. De har tolket loven dit hen at det ikke er mulig á annta at befolkningen har sunn fornuft. Det skal da ikke være nödvending á merke en kaffekopp om at den inneholder varm væske?! Dette tror jeg er en stor bidragyter til Europas syn pá den gemene Amerikaner som dum, og jeg tror faktisk det er fordummende for befolkningen ogsá. Synes ikke det er et godt signal at rettsapparatet fraskriver befolkningens plikt til á tenke selv.
Det er noen få men viktige forskjeller mellom amerikansk rettssystem og norsk rettssystem:
1. Juryen/legdommerne tar begge steder stilling til om en er skyldig eller ikke. I USA tar juryen også stilling til en eventuell erstatningsutmåling. I Norge skjer dette etter mer standardiserte størrelser, og fagdommeren tar utmålingen. Dette gjør at erstatningen i norske rettssaker er atskillig mindre (for små etter mitt syn).
2. Advokater i USA kan ta prosenter av eventuell erstatning. I Norge kan de velge å bare ta betalt dersom de vinner saken. En kompis i Norge er advokat og tar den typen saker som Minneapolise skriver om, og de tar litt bedre betalt enn andre advokater, men det er ifølge kompisen min verdt det.
At de her ikke får prosenter av erstatningen er for at erstatningssummen ikke skal drives til himmels.
Synes du har en fornuftig bruk av advokater jeg.
Ville også brukt advokat ved den bilulykken. I forbindelse med campus, så ville vi i Norge ha brukt en sosionom, noe som er mindre effektivt.
Det å være sammen med en advokat, er jo heller slett ikke dumt.
elisabeth: For nå er jeg internasjonal student, men så fort jeg får forandra visumet så blir jeg innvandrer.
Ikke glem at de fleste innvandrere i Norge faktisk kommer fra andre land i Skandinavia.
Skavlan: USA er stooort, og vi hører om en liten brøkdel.
örn: Du har rett i det med hva man kan saksøke for. Det er ikke sånn at alle som brenner seg på kaffeen saksøker for det, men det skjer at dem som saksøker får medhold, det synes jeg blir feil.
Det er også interessant at det ikke er grupper med påvist lavere intelligens (f.eks folk med downs syndrom) som saksøker for sånne ting, det er vanlige folk man absolutt burde vente mer av.
Vi hører jo selvsagt mest fra som skiller seg ut. De som saksøker på grunn av varm kaffe eller katten som ikke tålte å bli tørket i mikrobølgeovnen. Det finnes så mange amerikanere, så det er ikke veldig overraskende at mange av dem er dumme. De tror jo også at verden er USA. Og vice versa. Bare å se på filmer fra hollywood det.
Tanta mi flytta til statene for tredve år siden. Hun er blitt fullstendig amerikaniserte, på godt og vondt. Hun sier selv at de er gærne der borte. :)
Og moralen var? Sjekke forsikringspapirene skikkelig neste gang du tegner forsikring? Like viktig her og.
Har sjøl brukt advokat, men det var mot et konkursbo..
Minneapolise: Jaja, boring :P Når jeg hører ordet "innvandrer", tenker jeg som oftest på mørkhudete, vet ikke hvorfor egentlig, men det er liksom det som er innvandrere for meg.
Ja, jeg vet jo egentlig at de aller fleste som innvandrer til Norge er fra resten av Skandinavia, men det er jo ikke like gøy :P
Har du bosatt deg sånn "for alltid" der borte, eller har du/dere planer om å flytte til Norge engang? :)
Post a Comment