Friday, September 14, 2007

Stig ombord på min rosa sky


”Meow? ”

”Klart det, hopp opp!” svarer jeg. Vår veloppdragne pusekatt har ventet til vi er våkne før hun spør fint om hun kan komme opp i senga og si god morgen. Hun mjauer alltid på engelsk, men skjønner meg når jeg svarer på norsk, og kommer murrende mot meg før hun gnir hodet litt mot halsen min.

”Mmmm, doublespoon” mumler en halvsovende kjæreste, og legger armene rundt oss. Det er ingenting vi må, men jeg ser sola skinne ute og vi har sovet lenge nå, så etter litt kos hopper jeg ut av senga og er klar for en fantastisk dag. Morgendusjing er for loosers, jeg våkner velluktende, rein, og fantastisk vakker.

Jeg har akkurat forlatt huset da jeg kjenner en velkjent lukt. En rask titt til siden bekrefter mistanken; min ikke-bjeffende dasch (eller ovnsrør om du vil), har lagt fra seg ett lite visittkort i hagen til naboen. ”Mmm... vanilje” sier en stemme bak meg. Det er Jamie Oliver. Så fort narkodama med alle bråkekjærestene flytta ut tipsa jeg Jamie om at leiligheten var ledig, og han slo selvfølgelig til. ”Ja, takk gud for gen-manipulerte hunder med godlukt bæsj” sier jeg tilbake. ”Det minner meg på, vil dere komme over til middag i kveld? Tenkte jeg skulle lage autentisk gresk moussaka, og så kan vi maule hjemmelaget vaniljesaus til dessert” Jeg lar meg ikke be to ganger!

Etter en fin tur rundt vannet med min ikke-bjeffende hund er det på tide med en svømmetur. Til tross for at det er en strålende dag, er det ikke så mye folk på stranda. Vannet er herlig lunkent, og jeg vasser fort ut og legger meg på svøm. Fra sitt power-trip badetårn veiver badevakten febrilsk med armene. Det er den ufyselige travle masedama. ”Er det noe du vil?” spør jeg. Hun åpner munnen, men det kommer ikke en lyd. Anskiktet er knall rødt, det er tydelig at hun har mistet alle taleevner. ”Jeg hører ingenting” roper jeg, og svømmer videre. Utover og utover, akkurat så langt jeg vil.

Vel hjemme igjen henter jeg posten. Et brev fra lånekassen beklager at de har vært så vanskelige. De skjønner ikke hva som fikk dem til å oppføre seg så tåpelig, og som et plaster på såret har de valgt å slette hele gjelden min. Dagbladet har en interessant artikkel om blogging. Etter at Vampus gifta seg med Erling Lae, har noen sporadiske poster med titler som ”Et liv fullt av kjErlinghet” eller ”Lae stå er bra stå, fnis” vært det eneste livstegnet fra den kanten, og Dagbladet synes det er på tide å kåre en ny blogg-dronning. Valget falt selvfølgelig på Minneapolise, ingen over, ingen ved siden! Jeg øver meg på å si ”men det er jo så mange som fortjener tittelen mer enn meg” på en troverdig måte da en titt på pakken under får meg til å falle i bakken som Storrustena1 konsert. Det er BLODFØRE, i signert utgave, jeg er i ekstase. Et kakk i hodet har gjort at jeg leser saktere enn før, så denne boka kan nytes lenge.

Etter en tur på kontoret (jeg eier et ekstremt vellykket firma, startet etter en av mine geniale ideer, og nå bygd opp så bra at jeg ikke trenger å være til stede hele tiden), spiser vi middag hos Jamie. Etterpå er det sengetid. ”Er det ikke fint at døgnet har så mange timer?” sier jeg til fornøyd til kjæresten. Jeg rekker akkurat å synge en liten nattasang til hans voksende mage, og kysse den lille god natt gjennom huden, før jeg sovner med et smil om munnen.


[Denne ideen har jeg stjålet fra Frøken Makeløs, som har skrevet om sin perfekte dag, siden egen kreativitet er litt i dvale for tiden grunnet alt for lite søvn. Min perfekte dag er nok noen år frem i tid, men man kan jo drømme. Og så var det jo på tide med noe positivt her!]

8 comments:

Kristin Storrusten said...

Jeg brukte to år av min ungdomstid på å kontakte forskjellige instanser og fortelle at de skrev bandnavnet sitt med liten a. Jeg akter ikke å avslutte det prosjektet nå, altså - det er for evig og alltid a1. Vil du vite fødselsdatoene deres også?

Anonymous said...

Det hadde hjelpt mye på mine drømmer om jeg fikk en hushjelp, 10 millioner på kontoen og ett fint hvitt herskapelig hus, sukk... ops der drømte jeg meg visst bort igjen.

Minneapolise said...

Kristin: Og Strøksnes påstår at bloggere ikke bryr seg om viktige saker, tullemannen!

Fødselsdatoene tror jeg jeg står over :)

May: Hushjelp kunne trengt seg her akkurat nuh, og 10 millioner hadde jeg ikke sagt nei takk til :)

Esquil said...

en ære å få være del av denne dagen :)

forresten lo jeg lenge av meldingene dine i den siste facebook-dialogen vi hadde. sier det her kun for å irritere alle dem som ikke får lest :)

Anonymous said...

Haha! Den dagen du gjør meg gravid skal jeg for pokker spandere en bedre middag på deg. ;-)

care said...

En liten digresjon (igjen): men hvordan klarte du å få inn den der facebooklinken?

Det var kult :-)

Minneapolise said...

Anytime Eskil :)

Og den var jammen ondskapsfull du. Hvordan skal folk få sove på nettene nå? (Jeg er nok av dem som hadde blitt dritnyskjerrig og lett febrilsk på facebook)

Just: Jeg har ingen planer om å løpe rundt og gjøre tilfeldige menn gravide, da hadde ikke kjæresten blitt særlig glad.

Spandere bedre middag du? Pføy..
Som om det er verdt 18 år med barnebidrag!

care: Når du er inne på profile kan du trykke på "create profile badge" helt nederst til venstre.

Marte said...

Veldig glad for at jeg har fått lest den dialogen, altså;)

Elise: Har du besøkt den nye turistattraksjonen?
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=166381