Det er vanlig å gjøre litt opprør i ungdomstiden. Man kan begynne å røyke, være ute hele natta, få seg hanekam, flørte med dop... de klassiske mulighetene er mange. Men hva gjør man når man kommer fra en liberal, demokratisk familie i Midtvesten, og har tre eldre søsken som har gjort det meste allerede? Jo, da drar man til Irak og leker med våpen!
Det var i alle fall det yngste broren til kjæresten gjorde. Problemet med militæret som ungdomsopprør er at når man begynner å innse hva man holder på med, så er det for seint å snu. Har man først skrevet under kontrakten, og det på en av de farligste stillingene, så hjelper det nok ikke å sende lange blikk etter rumpa til sersjanten en gang. Lindsay Lohan ble reddet av rehab, sviger-lillebror kommer til å bli skutt etter hver dag i minst ett år til (prøver å være optimistisk til valget selv om erfaringen er dårlig). Det er en smule ironisk at aldersgrensa på alkohol er 21 her borte, mens militæret gjerne tar deg før du fyller 18.
I dag skulle kjæresten sende julepakke til lillebror, med filmer, snop, og et par Maxim (amerikans blad i samme stil som MANN i Norge tror jeg). Postdama drar opp et blad med Eva Longoria (frustrerte fruer) på forsida og sier at dette kommer aldri gjennom tollen i Irak. De ville finne det for støtende med sånn nakenhet.
"Mer støtende enn at vi bomber dem mener du?" kommer det kjapt fra kjæresten.
Thursday, November 29, 2007
U.S. Army - Det farligste ungdomsopprøret
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
13 comments:
I England kan du verves når du er 16 og jeg mener det er for ungt. Nettopp slik endte en bekjent av meg også opp i Irak - for som du sier, det blir for sent å snu. Det er faktisk rart hvor vanskelig de kan gjør det når noen oppdager at de ikke vil være soldat lenger... han her fikk komme hjem da han ble alvorlig skuddskadet.
Jeg kan si lite annet enn at det var sterkt å lese dette.
Det er alt for tidlig. Kjæresten håper faktisk på at han blir skutt i foten eller noe, så han blir sendt hjem før noe mer alvorlig skjer.
Om han skulle være heldig og ikke bli skadet fysisk, så er det nok eksempler på hva å se sånt på nært hold gjør med soldater psykisk etter de kommer hjem.
Lenge siden nå. Først vil jeg gratulere med den gyldne Q!
Så til innlegget: Er veldig glad mitt ungdomsopprør ikke var noe hardere enn et par års aktivitet i KrFU...
Det er tøff virkelighet.. :(
Selvisk: Da er det en stund siden ja, takk :)
Hvordan trives du i Riga?
Lothiane: Og jeg skjønner ikke hvorfor folk velger å gjøre det verre enn det må være. Men alternativet burde ikke være der, uansett.
Tror jeg synes de psykiske skadene er mer skummelt enn de fysiske...Selv om ingen av de er å foretrekke!!
18 (eller 16) er altfor tidlig!
Det verste er begge deler på en gang, ellers vet jeg ikke hva jeg hadde foretrukket. Mange av de skadde kommer tilbake med halve kroppen bombet bort, uten hud, ting man ikke skulle tro man kunne overleve. Sånt er jo til å få psykiske problemer av i seg selv.
...men hvis han later som om han har psykiske problemer DER vil de kanskje sende han hjem foer han blaaser opp sine egne? I krig og fred og saa videre... ;)
Det skulle nok vært 30 dagers angrefrist der som det er med ting en kjøper...
Håper han kommer gjennom hele greia uten fysiske eller psykiske skader..
Det er dystre tall en finner når det gjelder soldater som kommer hjem etter å ha vært i krig.
dette vakke ná morsom lesning Minne. Má være forferdelig á gá i stadig frykt over den telefon samtalen. Sikkert tápelig á pápeke. Men du fár ta litt ekstre vare pá storebroren ná.
Kanskje vi kan lage en fiktiv webbasert terror celle. Ikke sánn som er sikkelig farlig, men litt dysilektisk og som ofte skriver Islam tilfeldigvis i steden for Island. Jeg kan legge ut et par hemmelige planer om á ta krákert pá den amerikanske ambasadören og sánt. Sá passer jeg pá á nevne navnet til prinsens lillebror mange nok ganger sánn at han blir en "enemy of the state". Og de sender ham tilbake. Sá etterpá kan vi inrömme at jeg bare var dysilektiker og amerikanske ambasdören bare var kode for prinsen (med dárlig sovehjerte, selv om jeg har sett fotografiske beviser pá det motsatte) og krákert var kode for julegave.
alterego: Man skulle tro det, men syntes jeg leste for litt siden at en det endte med å klikke for, hadde hatt beviselige problemer lenge. De har brukt så mye penger på å trene de som er i direkte kamp på forhånd, at det skal mye til før de lar dem gå.
Ivar: De første 30 dagene tilbringes i treningsleir i Sørstatene, man får nye venner, går ned i vekt, og har noe å fylle dagene med. Det tar ett års tid før man er i ett annet land og blir skutt etter på daglig basis, da er angrefristen utløpt for lenge siden, dessverre.
Jeg liker ikke statistikken, særlig siden de fleste har mindre farlige posisjoner enn lillebroren. Jeg vet ikke hva han tenkte på når han valgte...
örn: Det er ikke morsomt nei. Familien takler det ganske bra, lurer på om jeg bekymrer meg mer enn dem noen ganger. Må innrømme at selv om jeg er veldig glad i resten av familien også, så er det kjæresten jeg bekymrer meg mest for. Det er ikke mange årene siden de mistet moren, og jeg vet ikke hvordan han hadde taklet å miste ennå et familiemedlem. Han er av typen som helst holder ting inne i seg. Så jeg håper på det beste, uten at jeg føler meg for trygg.
Du er søt. Jeg håper Bush synes det samme, for jeg vet ikke hvor villig han hadde vært til å akseptere den dysleksien din. Det er mulig de hadde revet ut noen negler og tenner for sikkerhets skyld ;)
Post a Comment