Var på vei ut en tur i går kveld sammen med en venninne. Hun kjørte, og med solnedgang rett mot oss og syklister over alt var det en heller stressende tur. Vi diskuterte akkurat hvor farlig det var med disse syklistene (eller fucking bikers som vi liker å kalle dem), som absolutt ikke kan sykle på fortauene, men samtidig ignorerer all trafikk, og oppfører seg som de er de eneste på veiene. Bilen foran oss svinger til høyre, en syklist kommer rett frem i full fart. BAM! Han flyver i lufta og lander med sitt hjelmløse hode rett i panseret.
Det verste med historien kommer etterpå. Mens syklisten ligger der bevistløs på bakken, nettopp fordi han sykla ut i veien uten å se seg for, og fordi bilisten stressa til høyre uten å se seg for. Hva gjør folk? Jo, bilistene stresser videre. Tuter på oss som ikke kommer oss noen vei fordi ulykkesbilen står i veien, og prøver å snike seg inn i filen ved siden av så fort som mulig. Midt mellom disse filene kommer det syklister fykende, et par centimeter fra bilene på hver side svisjer de forbi, som om ingenting har hendt.
Jeg vokste opp på en gård. Vi hadde kuer som beita ute, omgitt av elektrisk-gjerder. Disse gjerdene ble unngått. En gang som ung kalv hadde de selvfølgelig gått bort å sniffa på et av disse gjerdene, noe som ikke frista til gjengjeldelse. Siden da har de lært å holde seg unna.
Min konklusjon: Norske kuer er nok hakket smartere enn amerikanske syklister.
