Minneapolise dykker i arkivet

Det var egentlig planen for leser nummer 10,000, men han/hun /det var frekk nok til å suse innom midt i første eksamenstiden, så det ble oppdaget for sent. Nå har derimot leser 20,000 banket fint på døra, til genial timing. Ikke bare har jeg endelig en avslappende helg, men det er også måneden hvor jeg feirer mitt halvt-års-jubileum. Så da passer det fin-fint å oppsummere Minneapolise, fra fødselen - til i dag.

Det begynte en vakker dag i Juni (husker ikke dagen akkurat, men Minnesota har litt mer stabilt sommervær enn Norge, så da går vi ut fra det). Jeg hadde vært utro i drømme, her starter man ikke med å vise sine beste sider akkurat. Utrolig nok fikk jeg respons også, først fra hjerterdame som jeg jo kjente fra før, men også fra Esquil, som gikk rett topps på favorittlista, til tross for at jeg da trodde han var en voldelig fengselsfugl. Det er lett å bli småforvirra som nykommer i byen, dette var også tiden hvor Streck var jente, og kjæresten til Bharfot (som da var gutt).

Det tok av med Lykkligst i verden, og med ta av mener jeg 13 kommentarer hvorav noen var mine egne svar. Jeg var ny, og det var stort. Like etter dristet jeg meg til min første lange, mer seriøse, post: Sex utenfor ekteskap er greit så lenge man ikke bor sammen. Den ble forbigått i stillhet da, men er av dem som er blitt mest lest i ettertid (det er en grunn til at sex er blitt det vanligste overskrift-ordet i aviser).

Med Kristenblogg - beste underholdning i agurktiden? provoserte jeg for første gang, kritiserte kristenblogg for første gang, og hadde min første diskusjon med Martin (tok mange i en smekk her ja, og flere hyggelige gjentakelser har det blitt med alle tre). Til slutt måtte jeg bevise min uskyld med Kristendom og nynorsk, og etter det levde vi lykkelige alle våre dager, eller noe sånt.

I Juli ble det flere småposter om USA, noe som viste seg å slå an. Jeg blogget også om min storhetstid (les: meg som femåring), fikk for første gang en post på trykk i Sonitus, og startet den evige føljetongen Chris says. Leser nummer 3000, som ble Heidi, fikk velge tema for neste post, Folkehøgskole (og litt Jørgen).

I August rakk jeg akkurat å disse dagbladet, før en stor del av motorveien min raste sammen, og nevnte avis ringte og ba om intervju. Jeg reiseblogget om Vegas, og egotrippet som få da jeg startet mitt første meme, om å like kroppen sin. Det var interessant å se hvor forskjellig folk reagerte på dette, og memet fortsatte i forskjellige former, til jeg ikke en gang var sikker på om det var samme memet eller et nytt. Ulike som de kan være, så var leserne veldig enige om at det er bra å være litt slem med kjæresten innimellom. Etter å ha prøvd meg som kritiker og anbefalt tv-serier, ble det heller laber kvalitet over resten av August (tror vannet var innmari varmt og fint å svømme i på denne tiden).

I September var det semesterstart, noe som lett kunne lagt bloggen i dvale, hadde jeg ikke blitt så glad i bloggosfæren allerede at det er umulig å holde seg unna. Den har til og med sneket seg inn på min rosa sky. Postene ble kortere, noe som nesten gav bedre respons (og jeg merker selv at det er lett å hoppe over de lengre postene hos andre om man er trøtt og sliten). Noen temaer fortjener dog flere ord, som det å være fornøyd.

Oktober var en opptur, med jevnt over brukbare poster, før skolen tok over livet mitt fullstendig i November. Det har blitt en del pjatt, men nå er det bare to uker igjen! Det er bra jeg har så søte, snille, tålmodige lesere!

[ Og pssst, jeg er oppe mot Frøken Fantastisk (eller Makeløs, som hun liker å kalle seg selv) i Tordenbloggen. Så løp til stemme-urnene, nå! ]

Så typisk djevelen!

Jeg glemte nesten denne morsomme saken som Victoria gjorde meg oppmerksom på. Andreas Hesselberg har oppsummert kristenblogg.no og gleder seg over at de "står fjellstøtt etter mange sataniske angrep". Med sataniske angrep mener han Victoria, Undre og Ars ethica, som har kritisert deres fordømming av homofile. Han forklarer:

"Når det gjelder begrepet “sataniske angrep”: Jeg tror at djevelen kan bruke intetanende mennesker til sin fordel, ved å angripe f.eks. Kristenblogg. Selv om ingen av de jeg har omtalt i dette innlegget er djevelen selv, kan deres angrep mot Kristenblogg godt være “arrangert” av djevelen, selv om de ikke er klar over det selv. Djevelen kan få innflytelse i oss uten at vi selv merker det."

Jeg er så enig Hesselberg, er det ikke bare typisk Satan å være mot fordømming av andre mennesker? ;)

(Les forresten Eskils geniale parodi, og tordenblogg valgkamp, i rølerbloggen)

Den Gyldne Drømmen

I dag er det kåring av Den Gylne Q - årets beste blogg.
Jeg er for liten til å skulle vinne noe sånt, men jeg synes likevel at konkurranser er veldig gøy, og blir kjempeglad om jeg får ett poeng eller to eller fem :)
Det var nok ikke et sjakktrekk å få alle abortmotstandere der ute mot meg sånn rett før, men det finnes kanskje noen som er glad i meg ennå?

Uansett, løp og stem her!
Og så finner vi frem popkornet og gleder vi oss til direktesending i kveld :D

Vi feirer bloggdagen!

Ikke lenge etter at jeg hadde foreslått for Frøken Skavlan at kanskje sporveiene flagga fordi det var bloggdag, og at det i alle fall hadde vært en bedre grunn, så er den offisielle internasjonale bloggdagen faktisk her. Dagen hvor vi anbefaler 5 blogger som er verdt en titt.

Det er ikke lett å velge bare 5, har ikke lyst å glemme noen, men siden mange av de gode bloggene allerede er viden kjent, så velger jeg her 5 som fortjener mer oppmerksomhet enn de har fått så langt:

Tatt av Sanne er som å lese en god bok. Jeg har ikke alltid tålmodighet til å lese eviglange bloggposter, men her har jeg ikke sjans til å stoppe før posten tar slutt, og da lengter jeg likevel etter mer.

Syv for Lykke er gjenganger på anbefalte poster lista. Har funnet mange av de beste blogg-skribleriene på denne bloggen, og som om det ikke var nok så tar hun fantastisk fine bilder også!

HvaHunSa "kler seg naken", dypt og poetisk, med poster man lever seg inn i. Og så legger hun igjen de søteste kommentarene :)

Amelie78 får meg til å smile og tenke, og så smile litt igjen.

Flopsy er kanskje en gammel traver her, men jeg tar henne med allikevel, i håp om at det kanskje vil røske henne ut av Zelda og inn i fyrtårnet. Jeg savner oppdateringer! Noen ganger ender mange med å blogge om de samme sakene, da vet jeg alltid jeg kan finne den mest reflekterte innsikten hos Flopsy. Og så er Lighthouse on driftwood det beste blogg-navnet jeg noen gang har hørt.

Skulle også gjerne tatt med Andemat og Frøken Makeløs, men andre har kommet meg i forkjøpet. Nå ble de jo nevnt allikevel da :)

Stakkars Selvisk må dele bursdagen sin med bloggedagen, men det kunne vært verre, som Hjerterdame og Mirakel som må dele med både hverandre og lillejulaften, uten at de klager av den grunn.

Reglene for bloggdagen finnes forresten hos Iversen.

Ok, nå skal jeg slutte med denne juksingen.

Happy blogday alle sammen!

Oppdatert: Må bare jukse enda litt til. Tenkte på henne når jeg skrev lista, og når i tillegg hjelper meg og Skavlan å oversette fra tysk, så må jeg bare gi blaffen i 5-regelen og legge til allikevel:

Bharfot er en blogg som umiddelbart tiltrakk meg med sine morsomme og fargerike bilder. En litt kunstnerisk og annerledes blogg, på en veldig positiv måte!

Rasisme?

Det er godt mulig alle andre har fått med seg noe som har gått meg hus forbi*, men hvordan vet vi egentlig at det som skjedde i Sofienbergparken er rasisme? Jeg mener ikke å påstå at det ikke er det, og jeg mener absolutt at det er blitt gjort en feil, men å gå derfra til å fastslå at det er rasisme synes jeg nesten blir like feil som å dømme andre ut fra hudfarge.

Hører folk si (les: jeg ser folk skrive) at det samme hadde ikke skjedd om det var en hvit kvinne som lå der. Men nå var det ikke sånn at Ali lå der heller. Han stod oppreist og pissa på ambulansepersonellet. Dette er ikke en grunn til å ikke ta han med i ambulansen, men er det ikke mulig at det kan ha vært dette de reagerte på? Jeg ser liksom for meg at hadde noen pissa på meg, så hadde ikke hudfargen deres vært det første jeg tenkte på.

Vi kan jo like godt si at hadde ambulansesjåføren vært en mørk mann så hadde vi ikke anklaget ham for rasisme.

Rasisme gjør meg sinna og oppgitt, jeg vil absolutt ikke at folk skal bli unnskyldt for rasistiske holdninger. Jeg er bare redd for å utvanne uttrykket. Jeg er redd for at om vi slenger ut rasismepåstander hver gang noe urettferdig skjer noen med mørk hudfarge, så vil det ikke telle like mye de gangene det faktisk kan påvises.

For såvidt jeg vet så aner vi ingenting om denne sjåførens holdninger. Vi vet ikke om noen episoder hvor han har oppført seg rasistisk tidligere. Vi har ikke hørt noen som kjenner han uttale seg om at han har noe imot folk av annen opprinnelse eller farge. Hans beste venner kan være fra Pakistan for alt vi vet. Alt vi kan si sikkert er at han har gjort en feil, og at det gikk ut over en som heter Ali.

Noen ganger føler jeg at så fort noen bestemmer at sånn er det i bloggverden, så er det sånn. Plutselig påstår alle det samme, uten at noen sier noe om muligheter for at det kanskje er feil.
Jeg vil oppfordre alle til å tenke, og se ting fra forskjellige vinkler før vi slenger ut bastante meninger.

Tenk så fin bloggerbyen kunne vært da!

*Og plutselig bruker jeg uttrykk jeg ikke visste fantes i mitt vokabular

Bloggverden VS Barneskolen

Jeg har vært ivrig leser av tilfeldige blogger en stund, men det var ikke før jeg begynte å blogge selv at jeg fikk med meg at det finnes en hel bloggverden. Og at denne verdenen minner meg mistenkelig om barneskolen.

Leste nettopp et gammelt innlegg av Esquil, om de største kranglene i bloggerbyen

Bloggerbyen, Bloggverden, Bloggskolen?

I tillegg til at jeg fortsatt har til gode å finne en tiåring i denne bloggverden, så er det en annen stor forskjell som gjør at jeg ikke skjønner hvordan denne kranglingen kommer fra. For i motsetning til barneskolen hvor man er tvungen til å omgås de samme folka (idiotene om man vil) i seks år - så er det ingen, absolutt ingen, som er nødt til å lese andres blogger.

Det er ikke en gang som en by hvor man kanskje må gå en omvei rundt folk man ikke liker for å unngå dem.

Jeg er nok alt for ny og uerfaren til å uttale meg om dette. Men om ikke annet, så har i alle fall mine første lesere noe de kan gni inn når jeg har beveget meg bort fra det naive newbie stadiet og befinner meg midt i en cyber lugge slåsskamp om metablogging (noe jeg heldigvis fortsatt ikke aner hva er).