Gotta love bureaucracy!

"Eeeeeh, om det skulle vise seg at jeg er nødt å ha en utskrift av bare summen for skolepenger, hadde det vært mulig å komme tilbake å få det senere?" Jeg bøyer hodet i skam over spørsmålet, jeg har allerede mast mer enn nok, og køen vokser bak meg.

"Du mener uten avgiftene?"

"Jaa" mumler jeg"

"Men det er jo klart og tydelig hva som er skolepenger og hva som er avgifter på det papiret"

Hun har helt rett. Det er klart og tydelig, sånn ser det ut:

Skolepenger - sum
Avgift for ditt - sum
Avgift for datt - sum
Og så videre - sum

Sånn så det ut når jeg sendte det inn i fjor, sånn ser det ut i år.

Kontordama er sjokkert. 50,000 elever, 8,000 av dem internasjonale, utallige lån og stipendsystemer, og lånekassa er av de mest pirkete hun har vært bort i.

Man skulle tro at det hadde vært lettere å lese skolepengesummen (som står som en samlet sum, på en egen linje) selv om det står andre ting på papiret, enn å skrive et brev til meg og informere om at det ikke får lov å være sånn.

Og sjokkerende nok, bare fordi lånekassa liker å kaste bort tiden på å sende tullete brev med merkelige, og utallige, spesifikasjoner betyr ikke det at skolen min har satt av ressurser til å skrive spesiallagde skolepengebeviser til hver elev. Noen tenker effektivitet, heldigvis!

Jeg er glad jeg bor i et land med støtte til studenter, det er jeg virkelig, men det blir litt feil når noe som opprinnelig skal gjøre det enklere å være student, er det mest stressende i livet mitt akkurat nå. Jeg venter meg lånekassemareritter for natten. Det er nesten like greit den ikke kommer til å vare særlig lenge, klokka 4 skal jeg nemlig opp og stille meg i en svindyr telefonkø, yay!