Nydeligste sangen

Har litt for mye å gjøre til å orke å blogge denne uka, så her kommer min første musikkvideo (som i første jeg legger ut på bloggen, enhver som har hørt meg synge eller sett meg danse vet at musikkvideo er det siste som hadde kommet fra denne kanten).

Det er tre år siden jeg satt som fjetret i kinosalen og stirret ut i lufta mens andre hastet ut. På skjermen var det ikke noe annet enn rulletekst, mens lyden av Gary Jules "Mad World" snek seg inn i hodet mitt, for så å aldri slippe taket. Det var den nydeligste sangen jeg noen gang hadde hørt, og den ruver øverst på tronen fremdeles.

Filmen var selvfølgelig Donnie Darko, her kommer tilbakeblikk akkompagnert av godsangen, pluss en av de andre videoene som også er verdt å se (litt annerledes enn de fleste musikkvideoer):

Ødeleggelser

Merker blogglysten min er litt ødelagt siste dagene, men har ikke lyst å ikke blogge av den grunn, og har heller ikke lyst å skrive om det, så her kommer bilder av andre ødeleggelser istedet:

Minneapolis har vært preget av ille tordensstormer på nettene siste dagene. En natt hadde selv hus tatt skade. Bortsett fra ødelagt nattesøvn (hjemme mellom fjellene på Sunnmøre så vi liksom et lyn nå og da når det tordnet, i flate Minnesota blinker det fra alle kanter hele tiden), så har det ikke vært så farlig, men i dag tidlig drev de og flytta bort dette treet som hadde falt ned i hagen til naboene på hjørnet, og dratt opp fortauet i samme slengen.


En annen som har vært aktiv på nattestid i det siste er Peanut Chinchilla. Det er som han la merke til at jeg fortalte Iversen hvor snill og lite rampete han er, for siste dagene har han vært dedikert til å bevise det motsatte. Peanut har et svært bur helt for seg selv, og på øverste hylle har han en skoboks, som liksom er huset hans. Her inne gjemmer han seg når han føler seg trøtt og usosial. Hver gang vi vasker buret setter vi inn en ny boks, den har vanligvis stått der i fred, helt til nå. Jeg trodde det var en myte at dyr ikke liker fargen rød, men tydeligvis ikke. Denne boksen har fått gjennomgå de få dagene den har vært chinchillahus. Den er revet i stykker og kastet rundt. For andre gang har den nå falt fra øverste hylle og ned på bunnen av buret. Dere kan se resulatet selv, med snuten til syndebukken som stikker frem.



Er det kanskje noe med fargen rød allikevel?

Oppdatert: Så nettopp bevis på hvordan hårspray kan ødelegge hjerneceller, sånn når vi allikevel er inne på ødeleggelser:

(og etterpå la jeg merke til at denne videoen ligger over alt allerede, skal følge bedre med neste gang..)

Minneapolise Anbefaler

Siden jeg gjorde narr av et tv-program i forrige post, kommer det her en oversikt over noe av det beste og mest undervurderte på tv akkurat nå.

Jeg har ikke oversikt over hva man kan se på norsk tv, og siden de to første her går på mindre kanaler i USA har jeg mine tvil om at de er lett tilgjengelig der. Men vi lever i 2007 og alt kan lastes ned eller kjøpes (leies) på DVD, og det anbefaler jeg absolutt å gjøre med disse.

Jeg har vært litt skuffet over Hollywood i det siste. Det er klart at masseproduksjon av filmer ikke fører til beste kvalitet, og at klisjeer og gjentakelser ikke er til å unngå, men det går jo bare nedover. Tv serier derimot synes jeg har blitt bedre og bedre. Før vi dro til Vegas leide vi tre DVDer til å se på flyet. Første var Premonition med Sandra Bullock, som i et intervju for litt siden prata om hvordan hun ikke gidder å jobbe så mye for tiden, så hun velger filmene hun er med i med omhu. I så fall er hun virkelig elendig til å dømme ut fra manus, for dette er en av de dårligste filmene jeg har sett på lenge. Ekstra irriterende er det siden ideen til historien er god, den er bare ødelagt av at hver eneste detalj er ekstremt ulogisk.

Andre ut var The Holiday. Jeg er generelt skeptisk til romantiske komedier, men liker Kate Winslet, så gav denne en sjanse. Filmen var grei nok, men et plott som lett kunne vært på en halvtime var strekt ut på noe som føltes som 5 timer, og sikkert var nærmere 3, gjesp! Det som derimot redda flyturen, og funket ganske bra mot flyskrekken, var andre sesong av tv-serien Weeds.


I tillegg til å ha beste intro sangen ever (video under), er Weeds morsom, har gode skuespiller presentasjoner, og er herlig politisk ukorrekt. Etter at mannen får hjerteinfarkt og dør under en joggetur, finner Nancy Botwin (bildet under) ut at hun ikke har råd til å beholde huset og livsstilen med sin egen ikke-eksisterende inntekt. Løsningen blir å selge hasj, noe som begynner i det små, men selvfølgelig baller på seg. En rekke geniale biroller gjør at serien aldri blir i nærheten av kjedelig. Andre sesong er den beste så langt, men begynn for all del på begynnelsen med sesong 1. Lover at du blir hekta!



Og for guttene, og jentene som liker jenter, så er Mary Louise Parker veldig søt (og naken på dette bildet). Ikke sikker på hvorfor det er promo bilde for weeds, men synes det er kult allikevel.

En annen serie som ikke er så utbredt, men som er bedre enn det aller meste på tv, er Big Love. Bytt ut de desperate husfruene i serien med samme tittel med en bigamist familie i suburben, og legg på litt kvalitet, så har du Big Love. Synes faktisk jeg leste noe en gang om at denne serien skulle komme på den nye kvinnekanalen (til TvNorge?) av alle ting. Med unntak av at de er i flertall i denne familien, så er det ikke akkurat en typisk jenteserie, men så lenge den blir tilgjengelig så er det jo positivt (i den forstand at noe positivt kan komme ut av en kvinnekanal).


En siste serie verdt å se, mer kommersiell - men ikke fullt like genial, er House MD. Jeg er vanligvis ikke en tilhenger av sykehus programmer, men som de sier på plakaten nedenfor så er House "Sherlock Holmes med stetoskop" og detektiver liker vi. House (eller Hugh Laurie som han egentlig heter) er også sannsynligvis den gamleste personen jeg noen gang har sikla på. Han er født samme år som pappa, og går med stokk i serien, likevel er det bare noe nam nam over det frekke pilleavhengige geniet.

A Murderer!