Oppsummering av min bloggfrie uke

Det har vært veldig stille og fredelig her siste uken. Ikke fordi jeg ikke har hatt noe å skrive om, men fordi jeg har så og si bodd på skolen, og jeg har prøvd å spare dere for ae oe aa blogging (fikk jo noen hint om at det ikke var så populært før jeg fikk meg norsk pc).

Så hva har jeg gjort i det siste? Jo, jeg har irritert meg over media. Jeg har til nå lest mer norske aviser enn amerikanske, fordi jeg dermed får med meg det viktigste som skjer både her og "hjemme", men også fordi avisene i Norge har turt å være hakket mer kritiske. Forskjellen viskes stadig ut, og jeg begynner å miste tilliten til aviser uansett hvilket land de kommer fra.

I motsetning til de fleste ser jeg ikke på kjendis nyheter som det største problemet. Når folk vil lese om kjendiser er det vår egen feil at de blir skrevet om, selv i det som skal være seriøse media. Det er uheldig at unge talenter (og talentløse) får mer oppmerksomhet for å ha problemer enn for det de gjør ellers. HvaHunSa hadde nettopp en fin sak om Amy Winehouse, som jeg nettopp oppdaget er yngre enn meg (jeg hadde tippet ti år eldre). Likevel er det ikke disse sakene som ødelegger troverdigheten til avisene. Kjendisnyhetene gir seg ikke ut for å være noe annet enn de er. Sier overskriften "Lindsay tatt med kokain igjen" så vet jeg at dette handler om Lindsay, og har jeg null interesse av hva Lohan driver med, så lar jeg være å lese.

Det som er verre er når virkelige hendelser blir vinklet etter hva som selger best. For eksempel saken dagbladet.no hadde for noen dager siden, om den stakkars jenta som "ble skamslått av politiet" etter at politiet helt uprovosert hadde brukt vold mot henne og kjæresten før de arresterte dem. De hadde vært på en koselig kveldstur med hunden sin da en bil nesten meide dem ned. Kjæresten hennes hadde selvfølgelig løpt og sparket i skjermen til bilen, før de valgte å holde en liten fredfull aksjon (hvor de stoppet all trafikk på stedet). Da politiet kom ble de banket opp selv om de var helt rolige og absolutt ikke rusa (tenk at politiet kunne påstå noe sånt), og den søte snille pitbullen ble avlivet pga litt uskyldig små-biting. Uten noen som helst grad i journalisme har jeg laget en liten liste over spørsmål man her kunne ha stilt:

- Er det i det hele tatt mulig å bli nesten meid ned av en bil som kjører så sakte at man kan løpe etter og sparke den i skjermen etterpå?

- Hadde dere refleks?

- I tilfelle ikke (og dømmende som jeg er ser jeg ikke helt for meg pitbulleiere med refleksvest), var det kanskje derfor bilen ikke så dere og derfor kom litt nærmere enn ønskelig?

- Det finnes nok mennesker som har så ille temperament at man finner på å sparke biler rett etter at man nesten har blitt påkjørt, men i en ikke ruset tilstand, hvorfor skulle man finne på å straffe alle de andre uskyldige bilistene ved å stanse trafikken i lang tid etter?

- Har du et bilde av deg selv fra før du ble skamslått av politiet?

- Pitbull?

- Og for å følge opp, burde ikke egentlig hunder avlives selv om eierne synes de er snille, og de bare biter politifolk?

Lista kunne fortsatt i det uendelige, men noen få spørsmål hadde vært mer enn nok. Poenget er at ett hvert av disse spørsmålene kunne ødelagt den fine norsk politi bruker vold mot uskyldige vinklingen som selger mye bedre enn at politiet gjør jobben sin og narkomane gjør rare ting.

Ellers har det vært bare skole og jobb. Jeg har lært å tenke over-optimistisk for å komme gjennom dette semesteret. For eksempel når jeg har økonomi-klasse i to og en halv time på torsdag kveld, etter å ha vært på skolen 10 timer allerede. Vi har holdt på en time og det føles som jeg kommer til å dø om jeg tilbringer ett eneste minutt til i det vindusfrie klasserommet i fjerde etasje. Istedet for å tenke at vi har over halve tiden igjen så ser jeg på klokka og sier til meg selv "om en halvtime er vi over hallveis", og jeg er dum nok til å la meg lure.

Et annet lyspunkt (ok, det er kanskje å strekke det litt vel langt) er privattimene i norsk. I tillegg til å svært så inntektsgivende, så er de også underholdende. Siden norsk ikke akkurat er det vanligste språket å lære i USA (jeg er overrasket over at det finnes norskstudenter her i det hele tatt), så finnes det ikke egne lærebøker for dem. Istedet bruker de bøkene som er laget for innvandrere i Norge, noe som fører til litt interessante artikler. De lærer for eksempel om hvor lite vitamin D man får av norsk sol etter hvor man kommer fra i verden, om de grusomme sykdommene og hjulbeintheten man kan få av vitamin D mangel, og hvorfor det derfor er viktig å drikke Tines ekstra lett lettmelk med vitamin D tilsetning (se for deg en amerikaner prøve å uttale dette). Når norsklæreren i tillegg er en polsk dame som har bodd 7 år i Norge, kan man få en god latter av lekser og prøver. Jeg har lært at skygg er et ord som betyr et humør (vi har fortsatt ikke funnet ut hvilket), mens pilot for all del ikke er et ord, det heter flyver, og bare det.

Det var alt jeg kommer på nå, forhåpentligvis blir det oftere oppdatering fremover, for dette var virkelig ikke et godt alternativ.