I det siste har jeg tenkt en del på alder, et ganske relative begrep som jeg vil påstå forandrer seg ekstra mye i 20-årene.
Jeg husker for noen år siden at det føltes litt rart å ha en venninne som var nesten to år yngre enn meg. På alder med lillebror liksom, går det an? I dag har jeg gode venner som er under 20, og like mange som er ti år + eldre enn meg. Jeg tror forskjellen viskes ut etterhvert som vi flytter hjemmefra og blir selvstendige. Hos Undre har vi diskutert når grensa går mellom jente og dame. Kanskje er vi alle en god blanding? Noen ganger føler jeg meg gammel og kjedelig som ikke er så gira på vill festing hver helg, andre ganger føler jeg meg veldig liten. Forrige semester ble jeg og en venninne på 24 stoppet på vei inn på Mall of America, for de hadde 16 års grense på dagtid. Jeg sitter barnevakt for en gutt i nabolaget, for å få utløp for mine barnslige sider, men midt i all lekingen endte jeg med å i tilegg bli godvenner med guttens foreldre. Litt lek og litt alvor passer meg veldig bra tror jeg!
Her i Minnesota har jeg en litt merkelig aldersfordeling av venner. Siden mine to hoved vennskaps-kilder er skolen og kjæresten, har jeg få venner på min egen alder. Jeg har skolevennene som er yngre, siden jeg er gammel og grå i forhold til de fleste college studenter i USA. Så har jeg kjærestens venner som er fra hans alder og oppover, altså noen år eldre enn meg (og det gnir jeg gjerne inn). Forrige semester hang jeg mye med lille Stine på 20, og enda mindre Ida på 18. Aldersforskjell til tross kom de godt overens selv med kjæresten, og etterhvert ble alderen noe de spøker med.
Da Stine skulle flytte tilbake til Norge i sommer var hun bekymret for hvordan det skulle gå med gullfisken sin, og hun ville absolutt at vi skulle ta over den. Jeg syntes et lite søsken til Peanut var en god ide, men Chris satte ned foten og holdt den godt plantet i bakken. Han hadde nemlig fått en gullfisk som liten gutt, noe som var koselig der og da. Årevis senere når han flyttet på college derimot, og fisken viste seg å være udødelig, ble han en smule lei. For mange ville løsningen vært enkel (les dyresykehuset i doskålen), men Chris har en irriterende sterk moral når det kommer til dyr og insekter, og fortsatte i stedet å mate den hver dag mens han i sitt stille sinn håpet den ville dø av naturlige årsaker.
Så i en av fiskediskusjonene argumenterer han:
”My last goldfish got 17 years…
17 years! That’s like... as old as Ida!”
Her snøfter Ida at hun er 18 takk, uten at det forandrer poenget nevneverdig.
For litt siden var Stine tilbake på besøk, hvor hun kjørte litt rundt på hennes tidligere verts-far antikke bil. For å illustrere akkurat hvor lenge den har vært på veiene sier hun:
”Den bilen er eldgammel da, jeg mener, den er eldre enn Chris jo!”
13 comments:
Det er helt sant at gullfisker lever ufattelig lenge. Med mindre de blir tatt av en katt eller noe sånt. Her om dagen lærte jeg forøvrig at fisker kan dø av overspising. Visste du det? :p
Jeg har alltid trodd at gullfisker ikke lever særlig lenge (eventuelt dør lett), noe som hadde gitt mening siden de ikke koster noe særlig, og likevel gir profitt.
Jeg føler meg ganske nærme å dø av overspising noen ganger selv, men trodde ikke gullfisk var av de grådigste. Det er mye man kan lære i et kommentarfelt :)
Pussig, for akkurat dette satt jeg og snakket med noen fra skolen om i går.
Jeg har jo vært i praksis sammen med to andre jenter, den ene tre år yngre, den andre to. Og veilederen trodde inntil i går at jeg var den yngste.
Ergo, alderen må så absolutt viskes ut etter 20. Og jeg tok det selvsagt som smiger. :-)
Det er vel hukommelsen som lever kort hos fiskene, ikke de selv. Sikkert en grunn til at det heter gullfiskhukommelse, men døgnflue… ;-)
Alder er en rar greie ja, og enig - det blir vanskeligere og vanskeligere å plassere folk etter fylte 20. Tror det handler om livsstil og ikke minst om man tar vare på seg selv. Der er det store forskjeller gitt. Enkelte ser jo ut som 40 åringer når de er 20, og vice versa. Selv har jeg rundet 30, uten at aldersnoian har tatt meg. Har venner som jeg pleier kontakt med fra 20 til over 40, uten at det er noe jeg tenker stort over lengre. Det er egentlig innmari ålreit og ikke minst veldig berikende.
A propos gullfisker - de er de mest sultne dyrene jeg vet om. Bodde sammen med en kar som hadde panserdilla på akvarium for noen år siden, hadde hele stua full av disse badekarene. Gjett hvem som klarte å overfore disse fiskene da... Oi for et bråk, de holdt jo på å sprekke stakkars.. Dårlig hukommelse og ikke noe magemål helt enkelt, skummel kombo. Litt sånn Prader Willy på hele gjengen.
Dette med aldersutvisking forandrer seg hele tiden. Du vil komme til å se at det bare fortsetter og fortsetter dess eldre du blir, til der ikke er noen grense du bryr deg om lenger. Jeg ser ingen grunn til ikke å være vennine med noen på eksempelvis 5 år eller for den saks skyld 70 år, eller hva med 102 år som Pella er for øyeblikket. Det spiller faktisk ingen rolle lenger....
Jeg husker med gru hvor gammel jeg syntes hun på 27 i klassa mi var da jeg var 19 og pur ung student. *gremmes*
Nå for tida beveger jeg meg for det meste rundt folk på 19-22 igjen og jeg synes de er så små. Bare ungene.
Rare greier.
Men det er sant det at etter 20 så er det mer personlighet og livserfaring enn alder som tall som teller. Men fram til vi blir spydd ut av videregående så tror jeg vi er så vant til at hvert alderstrinn har sitt "pensum", nytt år og vi hopper opp et hakk liksom, at vi forbinder alder med bestemte egenskaper.
Men det er godt det forandrer seg og at alderen etter hvert jevner seg ut.
*gled eder til 30-årskrisa setter inn for fullt i Undreverset*
Haha, morsom historie:)
Da jeg var rundt 15 år fikk jeg en venninne som var tre år eldre. Hun ble min storesøster, som hadde opplevd alt før meg, og det var godt å ha henne å spørre til råds! Men nå har vi snakket om mange ganger at alderen har mindre og mindre og si, og plutselig har jeg gjort erfaringer som hun ikke har gjort. Oppsummeringen er kanskje at det er godt med litt spredning... De er viktige for livskvaliteten!
Jeg ante ikke at fisker levde så lenge altså.
Miriam: Jeg begynte å tenke over det med alder for en stund siden når Stine var her, så plutselig snakket alle om det, morsomt.
Jeg har alltid blitt tatt for å være yngre enn jeg er, det er først nå det begynner å bli et kompliment.
Oda: Heh, hukommelse, alder, whatever :p
Zava: Ja etter 20 er det nok mer personlighet enn alder som skiller oss. Noen blir aldri voksne, andre lærer av hver eneste erfaring.
May: Du har rett, jeg kommer overens med små barn og med bestemødre. Søt historie forresten: Møtte på gamlelæreren til han jeg er barnevakt for, så drar han meg bort og sier veslevoksent "I'd like you to meet my friend Elise"
Undre: Man merker det mye bedre når det er grupper av folk i en annen alder enn en person.
Jeg gleder meg til å ta del i (og kanskje fyre opp under) din 30-års krise ;)
Anniken: Heh, der ser vi! Det er visste stadier vi må over i oppveksten, men etter 20 handler det mer om å finne sin ting tror jeg :)
Jeg vet hvorfor gullfisk lever så lenge. De har som kjent gullfiskhjerne, og den er teflonbelagt. Dvs at ingeting fester seg på den, dermed husker de ingenting, heller ikke hvor lenge de har lev - ergo så glemmer de at det er på tide å avslutte!
Jeg foeler min hukommelse begynner aa naerme seg en gullfisks, betyr det at jeg kommer til aa leve lenge? :D
Med fare for å oedelegge morsomme poenger.
Chris hadde for saa vidt rett(at dere iukke burde overta fisken), men hadde rett paa en helt gal maate :-)
Eksotiske kjaeledyr skal IKKE "slippes" fri i naturen i levende live, det vaere seg via toalettskaal, til vann, sjoe, elv, jord, eller luft.
En forklaring finner du bl.a. her:
http://www.gisp.org/ecology/IAS.asp
Cassanders
In cod we trust
Så hva skjedde med denne fisken til slutt?
Post a Comment