Julegaver

I dag snør det, og det den typen som ikke forsvinner i lufta men faktisk legger seg på bakken som et hvitt teppe og gjør det litt fint i Minnesota for en dag, selv om det er vinter. Det minnet meg om at det snart er jul igjen, og på tide å tenke på julegaver.

Med minimalt av både tid og penger har julegaver vært et stress-tema for meg etter at jeg flyttet til USA. Tidligere derimot syntes jeg det var koseligere å gi enn å få, og kunne gjerne begynne så tidlig som sommerferien for å finne det perfekte for hver person.

Derfor er det fint å minne seg selv på at de beste gavene jeg har fått, har ikke nødvendigvis vært de dyreste. Kjæresten er veldig flink på akkurat det med å finne de perfekte gavene, de som viser at han har tenkt på akkurat meg, og lagt merke til de små tingene.

Her er en liten liste, i tilfeldig rekkefølge, over favoritt-kjærestegavene så langt:

Verktøyskrin - Det var første bursdagen min i Minneapolis, og jeg var litt deppa, fordi det gikk opp for meg at jeg kanskje aldri igjen fikk feiret bursdag med familien, eller venner jeg har kjent lenger enn et år. For å veie opp for dette, og feire ny jobb, hadde kjæresten gått amok med bankkortet. Han kjøpte kommode fordi det var trangt om plassen i det lille klesskapet mitt, han kjøpte en liten flatskjerms-tv, så jeg kunne se tv på rommet når min svært så humørsvingende roomate var i det sinte hjørnet. Han visste akkurat hva jeg trengte uten at jeg hadde tenkt over det selv, og jeg satte veldig pris på dem, men aller best var likevel verktøyskrinet.

Året før jeg flyttet til USA hadde jeg ønsket meg verktøyskrin til jul av mamma og pappa, som nektet å kjøpe noe som helst som ville ta ennå mere plass i kjelleren deres mens jeg var borte (dette var mens jeg fortsatt hadde planer om å bli her bare ett år). Så det ble ikke verktøy på meg det året, noe som irriterte meg hver gang jeg hadde noe som enkelt kunne fikses. Jeg er kanskje litt rar sånn, men jeg finner glede i å fikse ting, gjøre selv liksom. Dette hadde jeg såvidt nevnt en eneste gang for kjæresten, og det må ha vært ett år siden på dette tidspunktet. Så at han husket det, betydde mye, og jeg var overlykkelig over gaven.

Norvegia Ost - Dette var mens jeg bodde i Boston, mitt første år i USA, og mitt første år med amerikansk ost (usj). Kjæresten hadde fått med seg at jeg savnet norsk ost, og hadde derfor ringt rundt alle mulige steder, til han fant en amerikansk butikk som solgte Norvegia. Denne ble pakket inn i is og sendt til Boston på Valentine's Day. Jeg kunne ikke fått en mer romantisk gave, og var lykkelig forelska til frokost hver dag en stund etter.

Frode Øverli kort - Denne kom i posten en helt vanlig dag, og uten noen forklaring. Etter å ha oversatt pondus (og nemi) til engelsk så godt det kunne gjøres, og prøvd å omvende kjæresten, så hadde han tatt hintet om at jeg var Øverli fan. Planen var å bestille Pondus boka og å betale litt ekstra for å få Frode til å signere den, eller skrive en hilsen, først. Dette var ikke så lett, og etter å ha mast frem og tilbake nektet Øverli fortsatt å signere bok, men han gikk med på å sende et signert postkort istedet. Det er tanken som teller, jeg syntes dette var veldig morsomt.

Moralen: Å ha lagt merke til ting kan gi gaven mye høyere verdi enn en mangesifret prislapp.