Sammen med familien kommer jeg til å reise nordover en tur. Vi får låne en hytte et par dager nordvest for her, så skal vi en tur til Duluth, for så å kjøre litt oppover langs Lake Superior. Det er noe med å planlegge, ordne bestillinger, leie bil, og å skulle være den som kjører hele veien (til tross for at foreldrene mine skal være med) som gjør at jeg plutselig føler meg veldig voksen.
I og med at jeg blir borte noen dager, borte fra min kjære pc med internett (noe som ikke blir lett), så blir det noen dager uten oppdatering av bloggen. Men fortvil ikke, for jeg vil nemlig sette deg i arbeid mens jeg er borte (la meg nå late som jeg kommer til å bli savnet). Jeg har blogget i ganske akkurat en måned nå, så jeg synes det er på tide å analysere litt. Det er der jeg vil ha akkurat din hjelp. Derfor har jeg laget et skjema, i alle fall noen punkt, som jeg vil at akkurat du skal svare på. Jeg vil jo gjerne ha en god blogg, ikke en som får drøssevis av lesere fordi jeg legger inn bilder av kåre conradi, men en som lesere vil tilbake til fordi de setter pris på den. Det er min bloggerdrøm.
Jeg kan vel ikke forvente mer av dere enn meg selv, så her kommer mine erfaringer så langt:
Bloggerbyen
Her hoppa jeg rett inn, løp rundt i nabolaget og ”prata” med folk. Og til tross for hva man ofte hører om denne byen, så har jeg følt meg veldig inkludert. Nå er jeg ikke en av newbiene som forventer at folk skal lese og kommentere hos meg, bare fordi jeg gjør det hos dem. Når jeg leser en blogg er det fordi jeg synes den er god, når jeg kommenterer er det av samme grunn, eller at jeg rett og slett har noe å si om temaet. Ros til den som fortjener det og ferdig med det. Å forvente noe tilbake av sånt er som om kjente forfattere skulle begynt å lese bøkene til alle mindre kjente forfattere som ser opp til dem, uansett kvalitet. Noe som selvfølgelig ikke skjer, uten at noen klager over det. Når folk kommenterer hos meg håper og tror jeg det er fordi de liker det de leser (eller er uenige for den saks skyld), ikke av forpliktelse.
Kvalitet/Kvantitet
Jeg har en stund hatt en blogg for famile og venner, men hadde lyst å skrive mer generelt. Planen var å ha to blogger, en personlig med pjatt og bilder, og en mer seriøs. Jeg har endt med å kun skrive i denne, mest fordi at som leser av andre blogger har jeg oppdaget at jeg setter jeg pris på pjattet innimellom. Jeg synes man blir bedre kjent med bloggeren på den måten, og vil man ha kvalitet kan man alltids bare lese de bedre postene uansett.
Innhold
En av grunnene til at jeg oppretta bloggen var fordi jeg ofte har et behov for å kommentere nyheter og ting som skjer. Jeg har egentlig ofte ganske sterke meninger om ting, men det har det blitt lite av i bloggen så langt. Det er godt mulig det har med sommeren å gjøre, nå har jeg kun vært sommerblogger så ikke vet jeg. Istedet for å bli inspirert av aviser, så har jeg ofte fått ideer til poster fra andres blogg innlegg, noe jeg ikke hadde tenkt over før.
Ellers er jeg overraska over at jeg har skrevet så mye om kjæresten. Kanskje ikke så rart siden vi bor sammen, så han er en stor del av livet mitt, men at jeg skulle skrive om han så ofte hadde jeg ikke venta. Bloggen er generelt mer klissete, jentete, og pjattete enn jeg hadde trodd, og jeg håper det bedrer seg så fort sommeren er over.
Jeg liker blogger som oppdateres ofte, og har prøvd det samme på min. Resultatet er at postene er skrevet raskt og lite gjennomtenkte, jeg savner egentlig mer kvalitet i det jeg skriver.
USA
At jeg kom til å skrive en del om kulturforskjeller, og det å bo i et annet land, hadde jeg venta. Det blir nok mer om det. Jeg skulle ønske jeg hadde begynt å blogge når jeg først flytta hit, jeg merker at det er mye jeg ikke tenker over lengre. Det var også som å leve i et psykologisk experiment å bo i en gal middelklassefamilie i Boston, der hadde det vært mye å ta av.
Kommentarer
Noen poster får mange kommentarer, andre få, og jeg aner egentlig ikke hvorfor det er fordelt som det er. Jeg vet ikke om de postene som får flest kommentarer er de folk liker best, eller om de bare er enklere å kommentere. Dette er en av tingene jeg håper å få svar på nå.
Åpenhet
Jeg har valgt å ikke være anonym i denne bloggen, heller det motsatte. Mamma er faktisk fast leser. Problemet er at det kan være vanskeligere å være åpen og personlig, eller å skrive om temær som for eksempel sex. Jeg prøver å ikke la dette påvirke for mye, har heller innstillingen at vil man ikke vite kan man la være å lese, men det blir jo uansett litt annerledes selvfølgelig. Siden jeg bor i et annet land har jeg privilegiet å kunne skrive om folk rundt meg, siden de fleste ikke kan norsk her. Jeg foretrekker også når andre bloggere ikke er anonyme, og har derfor valgt det samme selv, til tross for ulempene.
Mål
Jeg har nådd en del av målene mine allerede, mye fortere enn forventa. Jeg har noen faste lesere allerede, blandt dem bloggere jeg ser opp til, så det er ikke verst. Jeg har funnet mitt eget navn på anbefalte i andres blogger, noe som er utrolig koslig, og viktigst av alt: Jeg får kommentarer! Kommentarer setter jeg veldig pris på, om de er positive, negative, lange eller korte, så keep it up!
Det var mine refleksjoner. Neste post blir da hva jeg gjerne vil ha tilbakemeldinger på. Svar på så mye eller lite du vil, eller kommenter på noe helt annet om det passer deg bedre. Jeg blir uansett glad for så mye respons som mulig.
Da sier jeg takk for meg for noen dager
No comments:
Post a Comment