Friday, July 13, 2007

Perfekt Galskap

Frøken Perfekt hadde alltid vært perfekt. Som liten vant hun hver eneste konkkuranse i den lokale 4H klubben. Hun jobbet i dagesvis med hvert prosjekt, hver eneste detalj måtte være upåklagelig. Det var ikke å gjøre sitt beste som var viktigst, Frøken Perfekt måtte vinne. Hun måtte være best i alt.

Frøken Perfekt kan høres pliktoppfyllende og pertentelig ut, men det var ikke målet. Frøken Perfekt måtte bli sett opp til, beundret, alle måtte ønske at de var like bra som henne.

Når hun ble eldre ble dette vanskeligere og mer avansert, men det stoppa ikke Frøken Perfekt. På dagen var hun et skolelys, lærerens yndling, alltid perfekt. På kvelden kjørte hun rundt og slo ned postkasser med balltre sammen med de tøffe guttene. Frøken Perfekt slo hardest av alle.

Flinkest og tøffest, det var ingen problem.

Så ble det på tide å slå seg til ro. Vennene fikk kjærester, det måtte også Frøken Perfekt ha. Herr Tøffel var det perfekte offer. Frøken perfekt fikk en venninne til å si at han burde be henne ut. Da må jeg vel det tenkte Herr Tøffel. På en sosial tilstelling ikke lenge etter plasserte Frøken Perfekt armen hans rundt henne. Skulle den forsvinne eller flytte seg på noen som helst måte tok hun den bestemt og flyttet den på plass, han måtte se ut som den perfekte kjæreste.

Hun vil være nær meg hele tiden tenkte Herr Tøffel, henne vil jeg ha. Han gjør som jeg sier tenkte Frøken Perfekt, han vil jeg ha.

Herr Tøffel og Frøken Perfekt ble Herr og Fru Perfekt. Herr Tøffels tidligere samboer, Herr Katt, måtte vike plass for Fru Perfekt. Hun bestemte at de måtte bo i den fineste leiligheten, ha de fineste klærne, og gå på alle de riktige stedene. Herr Tøffel dultet fornøyd etter.

Så bestemte Fru Perfekt at de skulle ha barn. Ikke bare et barn, men det perfekte barn. Et barn hun kunne skulptere fra fødselen av. Det skulle være en miniatyr av Fru perfekt, hun skulle kle det i perfekte klær, og alle venner med barn ville ønske at deres barn hadde vært like fantastisk.

Fru Perfekt var perfekt som gravid. Hun trente aerobics hver dag, og bortsett fra den voksende magen var det ikke et eneste gram fett på kroppen. Hun jobbet til siste uke før fødselen, og lot aldri graviditeten være en unnskyldning til å ikke være best til hver minste detalj.

Så var dagen endelig der. Fosteret hun hadde bært på i ni måneder fikk se dagslys for første gang. Det var en liten jente, skrikende og skrukkete som alle små nyfødte jenter. Men det var ikke den perfekte lille jenta Fru Perfekt hadde planlagt. Moderat tilbakestående kalte doktorene henne, Fru Perfekt bestemte at hun fikk kalles spesiell.

Det var alt hun kunne bestemme. For første gang i livet hadde Fru Perfekt gjort alt hun kunne, uten å lykkes. Resultatet ville være der for alltid.

Det var ikke bare Lille Spesiell som kom til verden denne dagen. Hun fikk følge av Mamma Gal.

3 comments:

Charlotte said...

Hei! Jeg er en ganske ung og fersk blogger,
som gjerne skulle ha ønsket meg flere besøkende. Jeg skriver igrunn
om det meste som faller meg inn, litt seriøst, litt morsomt og kanskje
litt teit. Kanskje du som en litt mer erfaren blogger ville tatt turen
innom bloggen min? Jeg vil gjerne linke også :)

Gretten said...

Hmmm, dette hørtes jo ut som en dame som kunne trenge en god dose realitetsorientering. Basert på en sann historie kan jeg tenke meg.

Minneapolise said...

Charlotte: Maatte le litt naar jeg leste erfaren blogger, tror ikke jeg kvalifiserer som det etter en maaned. Men jeg kommer til aa titte innom bloggen din. Litt hektisk her naa med hele familien boende her, mye rundt omkring, men saa fort jeg har litt tid :)

Gretten: Hver eneste detalj er fakta. Minner fra aaret i Boston, kommer nok til aa skrive mye mer fra den tiden. Tenkte denne passa for aa introdusere dem, minus de to guttene.