Thursday, July 26, 2007

Folkehøgskole (og litt Jørgen)

Heidi har bestemt tema for denne posten, etter å ha blitt leser nummer 3000.

Folkehøgskole. Det beste året i mitt liv sier de fleste. Det var ikke beste året i livet mitt, ikke verste heller, for all del. Året før var faktisk det verste, og dette året trengte jeg litt tid på å innhente meg selv tror jeg. Jeg var en veldig stille versjon av meg selv på folkehøgskolen, hadde vanskelig for å slippe folk helt inn på meg, og det er jo ikke beste kombinasjonen med en skole der 100 elever bor oppå hverandre. Likevel har jeg mange koslige minner. Det er liksom ting som bare er sånn det er på folkehøgskole uten at det noen gang kan bli sånn i ”den virkelige verden”.

Det fine med folkehøgskole er at man blir litt som en stor famile. Det er liksom helt naturlig å gå ut i fellesrommet for å se tv, legge seg i fanget til nærmeste person og bli pjuska i håret, mens alle klapper med på intro sangen til venner for livet. Det er helt naturlig å sitte midt i et massasje tog på lengde med et vanlig 17 mai tog der jeg kommer fra. Det er naturlig å gå med pyjamas hele dagen, inne og ute. Det er naturlig å alltid ha noen å gå sammen med når man bare skal en liten tur på butikken. Det er helt naturlig å ha en liten homofil gutt sittende på gulvet nedenfor deg, som holder rundt leggen din og stryker opp og ned over dens ikke helt nybarberte overflate, mens du diskuterer hva som helst med noen andre. Og sånn kan jeg fortsette i evigheter. Folkehøgskole er koslig!

Det jeg ikke savner er å dele rom. Det var koslig å ligge å prate langt utover nettene. Ha noen som blir som en liten søster. Men å måtte rydde og vaske etter begge hver uke, fordi den andre ikke gidder, er ikke like gøy. Eller når hun kommer hjem midt på natta, slår på lyset og begynner å gjøre ting, for så å syte og klage hver morgen fordi jeg står opp 5 minutter før den obligatoriske morgensamlinga som hun ikke orker å gå på. Det er også kjipt å være så nært innpå folk når de har problemer. Å se noen man bryr seg om ødelegge seg selv, på nært hold, uten å kunne gjøre noe med det. Da føler man seg veldig hjelpesløs, og det gjør vondt. Samtidig er det fint å kunne være der for de som ønsker det. Noen valgte å åpne seg om ting som man ofte ikke vet om folk i hverdagen. Og da var det fint å føle at man kunne hjelpe til, støtte, bare ved å være der og være positiv. Det er fint å lære folk å kjenne på den måten, og jeg tror folkehøgskole åpner øynene til mange. Man kan være så forskjellige på utsiden, men når man lever sammen på denne måten så ser man at vi er ikke så ulike allikevel. Og de man minst hadde venta det av kan være de man har mest til felles med.

Heidi har hørt at folkehøgskole handler om hasj og gitar, men det er nok mest forbeholdt de strenge kristne skolene tror jeg. Vi hadde lov å gå ut og drikke, og klarte oss med det. Det var nok de som prøvde hasj, men bare de som hadde prøvd det samme hvor de hadde vært tror jeg, det var absolutt ikke et utbredt fenomen. Har venner som har gått på de mindre folkehøgskolene på vestlandet, de med totalt alkoholforbud og tid man må være tilbake på kveldene, der er det derimot mye hasj ute og går. Akkurat som at de med de strengeste foreldrene ofte er de villeste i tenårene.

Gitar forbinder jeg mer med ungomsskolen faktisk.

Og så var det Jørgen da. Hva har jeg lært om Jørgen på dette året? Jo, Jørgen er en tullegutt. Hadde Jørgen bodd i USA hadde han vært del av Jackass teamet. Jørgen er alltid blid. Jørgen kapra den mest ettertrakta jenta på skolen (og det var ikke meg, tro det eller ei :p). Jørgen kommer ikke fra samme sted som Trine. Jørgen er alltid snill mot hjemløse. Jørgen tar initiativ, som i å arrangere folkehøgskolefester slik at folk fikk møttes igjen etter at skolen var over. Jørgen er ganske tøff! Mer kommer jeg egentlig ikke på om Jørgen. Du kunne ikke valgt noen jeg hadde litt mer kontakt med? Som f.eks Hjerterdame?

Dette ble en ganske seriøs post om et tema de fleste forbinder med putekrig og ti kjærester på ett år, men sånn er nå engang min opplevelse av folkehøgskole. Her kommer i alle fall noen mindre seriøse bilder:


10 comments:

Snuppelura said...

Kan jeg få spørre hvilken folkehøgskole du gikk på? Jeg gikk på Skjeberg :) Begynte nesten å lure på om du og hadde gått der, for interiøret og alt var så likt (men jeg tror murvegger og tremøbler er en hit rundt på folkehøgskolene).

Marie said...

Virker veldig kjekt, selv om det hørest ut som et år du er glad for er forbi.
Hva slags klasser tok du?
Skulle ønske jeg hadde gjort noe slikt jeg og, virker som den perfekte plassen å få mange venner. =D

Elisabeth Ice Cream said...

Du ANER ikke hvor mye denne posten betydde for meg! Eller jo.. det tror jeg du gjør. Ny fast leser har du nå ihveffal.

Heidi Fleiss said...

Takk takk!
Kanskje jeg får skrive en utfyllende post om vår egen lille Bam Margera selv? Om å spille tennis med gitar som rackert og golfball som tennisball, eller griller smurt inn med tennvæske før gjestene kommer...

Alternativt som Cato sa forrige søndag: "Jeg tror vi knæka ALLE møblene til foreldra til Jørgen i går... Men han var med på det selv også! Tror jeg..."

Flopsy said...

Folkehøgskole høres kjekt ut nå som jeg er voksen, men i min ungdom kunne jeg ikke for alt i verden tenkt meg det.

Jeg tror tanken på det manglende privatlivet skremte vettet av meg...hihi. Jeg unngikk til og med kollektiv som student, så ille var det ;-)

Minneapolise said...

Snuppelura: Jeg gikk nok ikke på Skjeberg, men på Danvik, i Drammen. Men det er ingen tvil om at folkehøgskoler ikke er designa av kreative arkitekter akkurat.

Marie: Skolen min var rein mediaskole, men det finnes jo alle mulige slags klasser på folkehøgskoler, og det fine er at man trenger ikke kunne noe om det fra før :)
Og der prata du til meg på msn akkurat mens jeg holder på å svare deg her, morsomt!

Elisabeth: Håper jeg ikke skremte deg nå da. Det er mye positivt ved folkehøgskoler, og så mange opplevelser man ikke kan få noe annet sted, jeg anbefaler alle å ta det et år. Du kommer til å stortrives, det er jeg veldig sikker på! :)

Du får forresten takke Heidi for valg av tema ;)

Heidi: Tror nok du ville gjort den jobben best ja. Kanskje det kan bli ett nytt meme? Alle skriver det de kommer på om Jørgen..? Det blir nok bra!

Flopsy: Jeg brukte å ville ha folk rundt meg alltid, men merka dette året at jeg trengte å kunne hjemme meg bort innimellom. Setter mer og mer pris på tid for meg selv ettersom jeg blir eldre.
Heldigvis hadde jeg en god venninne i byen, så jeg rømte til henne noen helger, det var herlig.

Hvordan vi ble kjent er en morsom historie i seg selv. Hun date'a eksen min mens hun gikk på folkehøgskole i Ålesund året før. Han ville hun skulle møte meg, for vi var gode venner, men hun var veldig skeptisk. De hadde sett meg på andre siden av gata en gang, og hun syntes jeg så veldig skummel ut (tror det er første gang noen har omtalt meg som skummel). Hun var overbevist om at jeg var skikkelig bitch. Men til slutt hang vi sammen en dag, og siden da var vi gode venner :)

Ann Kathrin said...

Vil bare kommentere litt du Elise mi.....

Du fortelle om dissa vennane dine som gjekk på strenge kristne folkehøgskula på vestlandet, vel sia ej e en av dei da, so tenkte ej bare ej sku kommentere litt der. Ej såg ikkje hasj i det heile tatt på det folkehøgskuleåret, hørte ikkje om nokken so brukte det heller.

Og vi bodde på enkeltrom :-D So privatliv hadde vi viss vi følte for det. Heilt supert!

Gitar e et absolutt must på folkehøgskule, at MINST en person kan å spele det, og bruka den i allsang...eller bare sitte å klimpra litt, veldig koselig!

So tenkte ej bare at ej sku legge til da, for å støtte dej litt liksom :-p at ej me e gla året på folkehøgskule e forbi, men mest av alt, fordi det, som du sei, ikkje e som livet uttafor ... E deilig å bo for sej sjøl og stå på sine egne bein, å ikkje måtte følge andre sine regla på den måten man må på folkehøgskule!

Takk for en flott blogg, skal lese den oftare i framtida :-)

Minneapolise said...

Annkien: Bra du retter meg. Mulig det er bare Astrid jeg har det fra, på den skolen var det ille..

Enkeltrom hadde nok vært fint, vi hadde ikke så mange av dem, for mange søkere i forhold til rom. Samtidig så var det litt den følelsen av å bo i et lite samfunn der alle visste alt om alle som føltes litt for mye innimellom. Kanskje fordi jeg vokste opp på et veldig lite sted og alltid lengta etter byen.

Å være ansvarlig for seg selv er en fin følelse ja :)
Merka litt det på folkehøgskolen også, at de aller fleste kom rett fra mor og far, mens jeg hadde bodd for meg selv et par år allerede. Følte meg eldre på en måte.

Men så kosli at du lese her da! :D

hjerterdame said...

Folkehøgskolen ja.. Jeg vet ikke helt om jeg tør å begynne å skrive om det, for det gikk så innmari opp og ned. Det var selvsagt veldig mye bra med det, og jeg ble kjent med gode mennesker, men jeg følte også jeg ikke fikk vært helt meg selv, og jeg savna mye hjem. Muligens litt for tidlig for meg å være på fhs. :)

Men, jeg kunne ikke vært gladere for at du gikk der. :)
Også var det en stas post! Sitter jeg på gulvet ved det spillet der??

Minneapolise said...

Morsomt, jeg skulle liksom ha gått det når jeg var yngre synes jeg, du ville venta lengre, folk er forskjellige. Jeg er også veldig glad for at jeg ble kjent med deg det året! :)

Det er nok deg på gulvet ja. Nå er det kjent for hele verden: Hjerterdame fikk audiens på Minneapolise-rommet, på selveste spillevors kvelden. :)