Monday, July 16, 2007

Kristendom og Nynorsk

Vil med denne posten få tilbakevise en påstand fra Martin, og kanskje også oppklare om andre skulle ha misforstått. Martin mener at jeg disser kristenblogg (noe jeg egentlig ikke synes jeg har gjort ennå) og at kanskje grunnen er at jeg har noe imot kristne.

Flere av mine beste venner og noen av de mest oppegående folka jeg kjenner er kristne, bare så det er klart. Jeg har også venner med andre religioner, og har ikke noe imot verken kristne eller andre som er religiøse. Jeg er ikke engang ateist, hvem er jeg til å si at det ikke finnes en Gud?

Jeg synes det kommer mange positive ting ut av religion. Jeg har aldri opplevd religion selv, og er av typen som trenger bevis for å tro på noe. Det betyr ikke at andre ikke kan ha opplevd ting som beviser det for dem. I så fall er de nok heldige, det må føles trygt og godt å ha en Gud som våker over man.

Det jeg også mener er at religion er veldig lett å misbruke, både for å få makt, og for å føle seg bedre enn andre. Dette er grunnen til at jeg synes det er viktig å være kritisk. Det er ting med religioner jeg ikke liker, men jeg misliker ikke de som praktiserer religionen av den grunn. Jeg skjønner heller ikke hvorfor å være negativ til kristenblogg skulle ha noe med mitt syn på kristne å gjøre. Kristenblogg er et bloggsamlepunkt for noen få. Det som blir skrevet der representerer ofte ikke meningene til noen av de jeg kjenner som er kristne. Man må faktisk gjennom nåløyet til bloggeier Andreas for å få innlegg trykket, og han foreslår gjerne endringer som må til for godkjennelse. Det finnes mange kristne som blogger, uten at de blogger på kristenblogg. Og så finnes det uendelig mange kristne som ikke blogger.

Sånn i tillegg til at det ikke er så utrolig negativt å si at en blogg er underholdende.

Jeg er altså ikke kristen, men fikk obligatorisk kristendomsundervisning gjennom hele grunnskolen. Jeg var aldri fan av kristendom-faget (Jeg fikk faktisk kjeft av min kristendom/tysk lærer en gang fordi jeg fikk S på en tysk-prøve, det måtte nemlig bety at jeg ikke kunne ha gjort mitt beste på min forrige G+ kristendomsprøve), likevel tenkte jeg egentlig lite over dette. Det jeg derimot hadde mye imot var den obligatoriske nynorsken (her snakker vi hovedmål gjennom ti år, jeg er av de få som prisa meg lykkelig over sidemål i 10ende).

Jeg er motstander av tvungen nynorsk i grunnskolen. Jeg er motstander av tvungen nynorsk sidemål. Jeg er motstander av at alle offentlige dokumenter skal måtte tilbys på begge målformer. Og jeg synes norsk mållag sier utrolig mye dumt, sånn generelt. Jeg synes faktisk at mange av argumentene deres er direkte latterlige.

Akkurat som med kristendom, så betyr ikke dette at jeg har noe imot folk som skriver nynorsk. Jeg mener ikke at folk som liker nynorsk burde slutte å skrive nynorsk. Jeg har ikke engang noe imot å lese nynorsk. Skrevet av de rette folka er nynorsk rett og slett koselig. Likevel har jeg sterke meninger om nynorsk, som jeg ikke har lyst å måtte legge skjul på.

For å illustrere poenget mitt kan jeg fortelle om gutten jeg hadde et voldsomt crush på for noen år tilbake. En av de to jeg noen gang har hatt følelser for uten å få det returnert (nå er det sjelden jeg får sånne følelser for noen, og når det først skjer så varer det lenge, så dette var en pinsam tid). Uansett, denne gutten var både kristen, og det som enda verre var; nynorsk fantast. På mange måter var han min rake motsetning, likevel var det denne fyren jeg falt for, og ingen andre var det minste interessante på en stund. Nå tror du kanskje at han var innmari kjekk og at jeg ikke brydde meg om noe annet, men dengang ei. Utseende har ytterst lite å si for hvem jeg interesserer meg i, og jeg er aldri betatt en gang før han har åpna munnen noen ganger. Personlighet derimot kan være utrolig sexy.

Denne fyren var seg selv, og brydde seg lite om hva andre mente om det. Han var stolt nynorsk bruker på en skole hvor flertallet hadde pint seg gjennom noen hatefulle år med nynorsk sidemål, og noen vestkantsosser kunne finne på å be meg si det igjen, på norsk, når jeg forskjønnet min omverden med min vakre sunnmørsdialekt. Han var også personlig kristen i et land der det ikke er så innmari in, uten å bare omgi seg med andre kristne, og uten at han følte seg bedre enn andre av den grunn (han gav ikke utrykk for det i alle fall). Han hadde ikke noe behov for å prate om det til alle og enhver, men prøvde heller aldri å legge skjul på det. Denne delen av personligheten hans var nok mye av grunnen til at jeg falt for akkurat han. Sånn i tillegg til et veldig sjarmerende smil.

Så jeg har ikke noe imot kristne akkurat, ikke engang nynorskbrukere. Jeg har tvert imot veldig respekt for folk som står for det de tror på, og nettopp derfor er det viktig for meg å stå for det jeg mener.

Jeg kommer nok til å være kritisk mot kristenblogg igjen, kanskje til og med kristendom, men jeg håper dette er første og siste gang det er nødvendig med pinlige historier fra fortiden for å bevise at det har ingenting med folka å gjøre.

12 comments:

Amelie78 said...
This comment has been removed by the author.
Amelie78 said...

Fint innlegg og klargjørende. Ikke at jeg har misforstått eller trodd noe i noen retning (hehe)- Ny leser som jeg er. Hadde bare lyst til å kommentere innlegget ditt, jeg.

Har i grunnen bare såvidt fått med meg at det finnes en diskusjon om kristenblogg, som jeg forøvrig aldri leser. Synes du virker både fordomsfri og selvstendig (står på egne bein), noe som er superviktige og gode egenskaper. Det at du gidder å ta deg bryet å klaregjøre og forklare for de som evt har misforstått eller noe i den duren + på en hyggelig, fin måte, synes jeg det står respekt av.

Selv er jeg troende, så jeg synes det er godt å se at det finnes mennesker som tenker selv, som ikke putter alle/ mange i en bås, som tenker nyansert og som skiller mellom sak og person osv. Det er faktisk uhyre stor forskjell på kristne. Det er belastende å bli møtt med fordommer enten man er kreftsyk, muslim, homofil, kristen, jehovas vitne, psykisk syk, hører til en minoritetsgruppe, er med i natur og Ungdom, Frp e.l. Det som er viktig er å SE mennesker. Bli kjent med folk. Være åpen for og godta at andre faktisk mener andre ting - selv om man aldri selv vil forstå eller bli enig. Er så lett å henge seg opp i forskjeller, ting vi ikke identifiserer oss med, ting vi ikke forstår. Jeg har bare landet på at det alltid og overalt til alle tider vil finnes mennesker som mener forskjellig. Jeg kommer aldri til å bli enig med alle, og jeg forventer heller aldri at alle skal bli enig eller mene det samme som meg. Å ha respekt for mennesker innebærer en viss raushet ift at andres synspunkter kan ha med overbevisning å gjøre. Jeg synes f.eks det virker utrolig upraktisk at naboen min er mot pels og skinn av alle slag: Hun strever alltid med å finne sko og ender nesten alltid opp med noen hun ikke liker. Det er lett å tenke "hæ?" og "hvorfor i huleste?" osv, men OKEY - naboen min har den overbevisningen. Jeg kommer aldri til å forstå det, men so what?

Bra, Minneapolise! Verden trenger flere som deg!

Am.

Amelie78 said...

Hvis du er nysgjerrig på den slettede kommentaren, så er det bare jeg som oppdaget en del "skriveleifer", mangel på avsnitt... Ble litt engasjert og trykket 'publish' litt for fort :) Fikset derfor litt og sendte kommentaren på nytt.

Am. :)

Nicolas said...

"Det som er viktig er å SE mennesker."

Hva med å LYTTE?

Spøk til side, så må jeg nesten bare grave litt i livssynet ditt, Minneapolise:

"Jeg er ikke engang ateist, hvem er jeg til å si at det ikke finnes en Gud?"

Jeg har lurt litt på hva folk egentlig legger i begrepene ateist, agnostiker, nonteist osv. Hvilken merkelapp setter du på deg selv, og hva legger du i begrepet ateist, siden du ikke er det? :)

Minneapolise said...

Amelie: Takk for lang of fin kommentar :)

Verden hadde vaert veldig kjedelig om alle mente det samme, jeg synes det er positivt når folk kan tro på forskjellige ting uten å dømme de som tror noe annet.

Noen sier at uten religion hadde det ikke vaert krig i verden. Jeg synes uten misbruk av religion hadde passet bedre.

Nicolas: Jeg definerer "ateist" som noen som mener at det ikke finnes en Gud. Har egentlig ikke noen merkelapp paa meg selv, "åpen" er kanskje den beste måten å beskrive mitt livssyn på. Jeg er åpen for at det meste kan finnes eller ikke finnes, føler ikke jeg har beviser noen vei.

Jeg tror Gud kan defineres på uendelig mange måter, og vet at ingen av de fastsatte religioner passer for meg, på grunn av måten de definerer Gud. Jeg synes det har blitt for lett å si at noe er Guds ord, når ingenting vi har på jorden ble sendt direkte fra himmelen. Alt vi har er utvalgte eldgamle skrifter skrevet av mennesker vi ikke kjenner.

Derfor synes jeg det er viktig å vaere kritisk, uten å dømme. Jeg synes det er positivt når folk er religiøse, men allikevel tenker selv. At man ikke følger blindt det man har laert av andre.

Amelie78 said...

Til Nicolas: Hehe. Flisespikkeri, men så enig, så enig :) Å se mennesker, er et begrep gjerne innbefatter å lytte, prøve å forstå, ta mennesker for dem de er, se helhetlig og nyansert osv.

:)

Takk for kommentar tilbake, Minneapolise!

Ha en finfin dag!

Am.

stiftet said...

Det finns två ting som jag som invandrare i det här landet aldrig kommer att förstå. KRL-fag och Nynorsk. Hoppas snart det blir slut med stadsreligionen då tror jag vi slipper mycket tjafs. Nynorsken är ett slags esperanto och vem vill väl lära sig det. När det nu är sagt så liknar ju nynorsken väldigt på svenska så för min del så är det egentligen ganska lätt att läsa. : )

Minneapolise said...

Stiftet: Jeg er enig i at stat og religion burde separeres. Jeg er for at man kan velge religion selv, ikke faa en prakket paa av landet man bor i.

Man kan si at det er tradisjon, men naar man ser tilbake paa hvordan tradisjonen ble til i Norge er det ikke saa ulikt diverse regimer vi er flinke aa kritisere.

Egoisten said...

jeg er kristen, og jeg poster eller kommenterer ikke på kristenblogg. Jeg bruker til og med nynorsk på jobben!

I forhold til min tro så er det par ting som er viktige:
1. Nådebegrep
2. Mennesker skal ikke dømme, det er Gud.
3. Tro som et sennepsfrø..

Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med et og annet vekttall i kristendom..

Nicolas said...

Minneapolise: skal jeg plassere deg i en bås, så må det vel nesten være agnostiker (med mindre du ikke tror Gud finnes).

Personlig definerer jeg meg som ateist, men det er bare fordi jeg ikke tror det finnes noen gud. Ateister som mener de vet helt sikkert at Gud ikke finnes blir for meg like intellektuelt umodent som teister som vet helt sikkert at Gud finnes.

Just my 2 cents :)

Minneapolise said...

Egoisten: Saann eg ser det representerar kristenblogg dei faerraste kristne.

Det sennepsfroe biletet skjoente eg ikkje heilt.

Nicolas: Foretrekker egentlig aa ikke sette meg selv i en baas saann, fordi hva jeg tror kan lett forandre seg med tiden, ettersom jeg opplever nye ting.

Alt jeg vet er at naar det gjelder religion saa vet jeg ingenting sikkert.

Martin said...

Jeg er heller ikke så glad i å skrive nynorsk, men har stor respekt for de som skriver det, spesielt de som skriver det på trass for å gå mot strømmen. :P

Når det gjelder nåløyet til Andreas Hesselberg..jeg kan igrunn ikke si noe for sikkert, kanskje han sitter å sensurerer vekk hvert eneste innlegg han ikke liker, men det tviler jeg på.(jeg kan umulig tenke meg at han er glad i alle innleggene som har blitt publisert) Han sier ihvertfall offentlig at det eneste kriteriet for hva folk skriver er at de er kristne og at innlegget på en eller annen måte har å gjøre med tro.

Hvis mer liberale (og ikke minst intelektuelle) kristne ønsker at Kristenblogg var mer nyansert, så foreslår jeg for dem at de også registrerer seg og legger ut innlegg på Kristenblogg.no

Venninnene til min mor sier til henne at de synes det er så flott at hun er kristen, fordi hun "ikke virker sånn", dvs..at de ikke klarer å forbinde henne med ekstremister. Og det på tross at hun har en del konservative holdninger. Jeg har fått høre det samme og er selvsagt glad for det =)

Ok, jeg vet jeg skryter nå men det er også et poeng her: Alle ser stykkevis og delt. Alle oppfatter hverandre på forskjellig måte. Noen vil mene jeg er firkantet, andre vil mene jeg er laidback. Det viktigste er igrunn hva Gud mener.

Ellers: Takk for oppklaringen =)