En liten seier over latskapen

I det siste har jeg vært usedvanlig lat. Det er ikke det at jeg har noe imot å trene egentlig. Det blir bare så utrolig kjedelig å gjøre bare det. I Boston hadde jeg et billig treningsstudio i nabolaget. Det hadde ikke svømmebasseng, eller pilates, eller yoga, eller noen fancy tilbud jeg aldri benytter meg av allikevel, men det hadde en lang rekke med tver, som viste forskjellige kanaler. Se på tv er jeg flink til, så dette året var jeg i godform.

Så flytta jeg til Minneapolis, plutselig har jeg gratis treningssenter på campus. Med alt man skulle trenge, bortsett fra tver som viser noe annet enn sport (hvem vil vel se andre trene mens man trener). Ikke har de skjønt poenget med air condition heller. Man kan komme på skolen i skjørt og t-skjorte på våren og så angre på at man ikke har tatt med jakke når man kommer inn på klasserommene, men på treningsstudioet, der er det godt og varmt!

I tillegg er jeg lite glad i å måtte kjøre til trening. Vet ikke hvorfor, har ikke så mye imot å kjøre ellers, men noen ganger har jeg lyst å trene og så gidder jeg ikke, rett å slett pga kjøreturen. Nå har jeg en tendens til å være ferdig akkurat når en eller annen baseball eller football kamp er over, noe som ikke er gunstig når jeg trener rett ved stadium. Rush hour er jeg særdeles lite glad i, særlig når det skjer på en søndags formiddag når man minst venter det. Og pga brokollapsen må jeg nå kjøre en omvei for å komme frem, ennå en grunn til å la være.

Siden jeg får vondt i knærne lett av å jogge ute, og ja det er pinlig, men jeg har halta i over en måned fordi en stor hermetikkboks falt ned på foten min, så har det blitt lett å velge sofaen siste tiden. Helt til jeg klarte å lure meg selv litt.

Jeg fant nemlig ut at bokormen i meg faktisk er hakket større enn latsabben. Det hadde jeg ikke venta, men for litt siden kikka jeg endelig opp biblioteker i nærheten, og lånte meg noen godbøker. Midt i en spennende bok fikk jeg en ide, og streng som jeg er bestemte jeg at det blir ikke noe mer lesing på deg før du sitter på en treningssykkel! Så nå leser jeg på trening, og bare der. Får jeg lyst til å lese litt, så har jeg ikke noe valg. Og vil jeg vite hva som skjer videre så må jeg bare sykle og sykle og sykle, for så fort jeg slutter må boka lukkes.

Jeg er genial, lat men genial, nå stikker jeg på trening :)