Tilbake

Har gått litt i dekning siste dagene merker jeg. Det ble litt mye oppmerksomhet samtidig med mange tanker en stund, og plutselig var jeg bare sliten. Har ikke vært hjemme så mye siste dagene, og stikk i strid med normal oppførsel (internett avhengighet) har jeg holdt meg langt unna pcen når jeg har vært her. Det er når noe spesielt skjer at man merker hvor mange man kjenner, og det har vært utrolig koslig at så mange har tatt kontakt, men til slutt følte jeg at om jeg satte meg ned for å svare kom jeg aldri til å bli ferdig. Så jeg skrudde av pcen, leste en bok, og lata som ingenting i noen dager. Helt til farmor ringte i går og spurte om tekstmeldinga hadde kommet frem. Da fikk jeg innmari dårlig samvittighet, og fant ut det var på tide å være streng mot meg selv. Så nå er det endelig gjort, håper ingen er glemt!