Wednesday, July 18, 2007

Jeg bare spør...

Når man bringer to familier fra forskjellige land sammen

Ulike kontinenter faktisk

Hva er sjansen for at det vi har til felles er bestefedre med et stort forbruk av dynamitt?

Oppdatert: Naermere forklaring finnes i kommentarfeltet..

9 comments:

VamPus said...

Hm. Hørtes spennende ut. Care to elaborate? :-)

Anonymous said...

Skapsprengere eller yrkesmilitære?

Eller bare litt glade i kruttlukt?

Minneapolise said...

Vampus:

Vel, jeg tok med familien min til kjærestens familie for første gang. Noe jeg var litt spent på, siden vi har vært sammen tre år uten at de har møttes. Og så er det jo hele språk/kultur greia. Men det var ingenting å bekymre seg for, jeg vet ikke hvordan de kom inn på det, men plutselig satt de der og utveksla dynamitt-historier i det vide og brede.

Det har seg visst sånn at min morfar jobba i kraftverket, og hadde derfor ubegrensa (virker det som) tilgang til sprengstoff. Så var det noe i veien på gården, skulle en stein være for stor eller noe, så var det ingen problem, det løste han fort med litt dynamitt. Som har forøvrig oppbevarte helt ubeskytta i kjelleren.

Morfaren til kjæresten var brønnborrer, et annet yrke som gir den samme ubegrensa tilgangen. Han fikk en gang alt hår og oyenbryn brent av på vei inn i sitt brennende arbeidsskur som selvfølgelig eksploderte da han åpna døra.

Denne morfaren er det mange historier om. Han var ganske genial når det gjaldt å bygge ting, men hadde ingen utdanning, så han var mer hobby oppfinner. Han lagde for eksempel sin egen pistol fra grunnen av...

Da kjæresten var liten lot foreldrene denne mannen passe han mens de var på jobb. En dag kom pappaen for å hente, og fant ledninger kveilt rundt dørhåndtaket. Det var til den forbanna katten forklarte bestefar, som alltid hoppa opp på dørhåndtaken når den ville inn. Ledningene hadde han kobla direkte til et støpsel inne. Neste gang ville den lære ja!
"Du er klar over at du har en liten unge springende rundt her?" spurte pappæn, "sånnt går ikke an"
Bestefaren tenkte over det, "oj, det er vel ikke så lurt vel nei.."

HvaHunSa: Glade i krutt kan vi nok absolutt si!

Mathias said...

Hei du sier at du ikke har æ, ø og å på tastaturet. Dersom du har XP så har man alle verdens alfabeter. Det er bare å gå inn i kontrollpanelet, også laste ned norsk tegnsett, verre er det ikke. Selv i Iran fikk jeg norsk alfabet.

Minneapolise said...

Nå fikk jeg det til!

Prøvde en gang før, fikk "oppskrift" fra noen, men fant ikke de valgene på min pc, så jeg gav opp. Men nå funker det! Skal bli lettere å oppdatere bloggen fra nå av ja :)

Minneapolise said...

På tide at jeg la inn ser jeg, blir mye skrivefeil når jeg har lite tid, og i tillegg må gjennom replace all i word for å gjøre det jeg skriver leselig.

Anonymous said...

Morsom historie:)

Lothiane said...

Morsomt! :)

Når man begynner å prate med folk kan man finne ut at man har det utroligste til felles. Høres ut som det går bra å blande familiene deres - og det er fint!

Minneapolise said...

Lothiane: Det er sant det, jeg liker når samtaler ender i helt andre emner enn man hadde trodd.

Familiene kom veldig godt overens, bedre enn venta egentlig, så nå er jeg veldig fornøyd. Håper å kanskje ta dem med til Norge neste sommer :)