Tuesday, July 24, 2007

Mamma Gal og Pappa Tøffel Date

”Jeg må alltid ordne alt, han kan ikke planlegge noe som helst. Hver eneste gang vi skal ut og spise så må jeg ta meg av hele greia. Jeg må finne sted, og jeg må ordne reservasjoner. Det er så irriterende. Jeg skulle ønske at han en gang i blant bare kunne ta meg med et sted, uten at jeg trengte å gjøre noe, men det skjer aldri, neida, livet mitt er så vanskelig så, bla bla bla...”

Mamma Gal er superkvinnen. Hun ordner alt for alle, og hadde alle bare vært som henne hadde verden vært et fantastisk sted. Dessverre er Mamma Gal omgitt av udugelige idioter som gjør livet hennes vanskelig. Det er derfor Mamma Gal alltid er sinna. I dag er det Pappa Tøffels skyld.

Pappa Tøffel kommer inn:

”Hvor vil du spise i dag?”

Mamma Gal: Åååh, jeg vil ikke bestemme, jeg er drittlei av å bestemme! Kan du ikke bare velge et sted? *sukker og snøfter*

Pappa Tøffel: Ok, hva med det italienske stedet ved kjøpesenteret?

Mamma Gal: *sukker mer* Pasta?? Tenkte da på noe litt bedre enn pasta. Herregud...

Pappa Tøffel: Hmm, (håpefullt) hva med (navn på fancy restaurant)?

Mamma Gal: (skriker) Ser jeg ut som jeg er kledd for det stedet? Grrrrrrrr....

Pappa Tøffel: Da vet jeg ikke, hvor kunne du tenke deg kjære?

Mamma Gal himler med øynene og ser oppgitt på meg ”Ser du, jeg må alltid bestemme!”

11 comments:

Minneapolise said...

Nå er jeg ikke helt med her, Catch 22?

Anonymous said...

Stakkars mammaen, ser ikke lenger enn sin egen nesetipp....? ;o)


morsom var den ihvertfall:o) hihi

Petter said...

Så morsomt! Fint skrevet. Hos oss er det litt motsatt iblandt. Vi har jobbet en stund med å snu dette -og det har hjulpet en del.

Betty Boom said...

catch 22 - sikkert et navn på en god restaurant

Minneapolise said...

Mia: Og nesa er ikke særlig lang en gang..

Petter: Takker :) Må også si at er dere klar over problemet så er ingen av dere så ille som disse folka.

Betty: Det kan være, hun hadde nok ikke hatt noe positivt å si om den heller kan jeg tenke meg :)

Esquil said...

hehe fin den

catch 22 henspiller på paragraf 22 i retningslinjene for amerikanske soldater i vietnamkrigen, den sier at soldaten kan dimiteres hvis han er gal, men hvis soldaten hevder at han er gal skal det antas at han bløffer, og han får dermed ikke dimitere. Uttrykket brukes på 'paradoksale' situasjoner hvor utfallet blir det samme uansett.

Heidi Fleiss said...

Typisk mannfolk!

Minneapolise said...

Esquil: Du vet det meste du? Nå skjønner jeg kommentaren, var litt forvirra med det samme, so thank you :)

Heidi: hehe, for det er mannfolket som er problemet her?

Anonymous said...

Vel, Catch 22 er faktisk "bare" fra en bok, Catch 22 av Joseph Heller, utgitt i 1961, tror jeg det var. Den beskriver et oppdiktet scenario fra slutten av andre verdenskrig, og er faktisk en av verdens mest kjente anti-krig romaner.
En av mine store favoritter, selvsagt.

Minneapolise said...

Og takket være "gjesteforelesere" Esquil og Marina, har jeg herved en lærerik blogg :)

Tenkte meg på biblioteket en dag, skal se etter den Marina :)

Esquil said...

ah, ww2 var det, stemmer.

har ikke lest boka, men så filmen for mange år siden.