Monday, July 23, 2007

Sauen Sota - Min barndomsdrøm

Hjerterdame skriver i denne posten om sin barndomsdrøm om å eie en hest som kunne bo i garasja.

Jeg hadde også en lignende barndomsdrøm, men i motsetning til Hjerterdame som nok var en veldig normal liten jente, har jeg aldri hatt noe spesielt forhold til hester. Heller kuer egentlig, uten at jeg en noen storfan av kuer heller.

Dyret jeg var glad i var en sau. Sauen Sota.

Jeg vokste opp på en liten gård, og vi hadde i begynnelen av livet mitt sauer. En dag, før jeg hadde begynt på skolen, fikk jeg ta imot et lam. Jeg kalte lammet Sota, og fra den dagen var jeg innom fjøset og hilste på Sota hver eneste dag. Sota var nok en stund min beste venn (sammen med de usynlige tvillingene, har jeg nevnt at jeg vokste opp in the middle of nowhere?). Sota var tam (som et lam), lydde navnet sitt, og kom løpende hver gang hun så meg.

Selv etter å ha vært på sommerbeite på fjellet hele sommeren kom Sota løpende ut av flokken og rett i armene mine når de kom hjem.

Jeg gikk i andre klasse da den tragiske avgjørelsen ble tatt, vi skulle ikke ha sauer lenger.

Ikke engang Sota.

Det var da jeg fikk min drøm. Jeg tenkte på den hver kveld, og var en stund veldig fornøyd med meg selv. Jeg skulle nemlig bygge et pittelite hus, passende for akkurat en sau, på jordet nedenfor huset vårt. Jeg hadde alle detaljer klare, hvordan det skulle se ut og hvor det skulle være. Jeg skulle ta meg av Sota, det kom ikke til å bli noe problem. Jeg var så optimistisk at jeg fikk naboen, som skulle kjøpe noen av sauene, til å love at han ikke skulle velge Sota (noe han gledelig ikke gjorde fordi hun var for gammel, men jeg syntes han var veldig snill). Jeg var sikker på at hele familien syntes det var en god ide.

Helt til slaktebilen kom og tok med seg alle sammen.

Hjerterdame har latt sin drøm bli til virkelighet i voksen alder, og meldt seg på ridekurs. Det er nok lite sannsynlig at jeg bygger et saueskur i hagen, men hvem vet..

9 comments:

Hjerterdame said...

(En liten rettelse; har ikke fått meldt meg på ridekurs enda, de tar ikke den forbanna telefonen.. hehe.)

Sauen Sota høres rimlig fantastisk ut.. Kom igjen, bygg et hus. ;)

Tonita said...

Drømmen om Sota lever. Det er det viktigste.

Unknown said...

Jeg har sett Sota mange ganger. Den har det veldig fint ute på det store grønne jordet. Sammen med mammaen og mange andre ulldotter.

Egoisten
- Åtgaumsforvaltar med forsøk på positivitet

Minneapolise said...

Hjerterdame: Sota var fantastisk, men jeg tviler egentlig på om en annen sau hadde blitt det samme. Har en veldig søt chinchilla nå da :)

Tonita: Den lever absolutt, og nå er hun nesten bloggkjendis og :p

Egoisten: Bildet er av en tilfeldig sau, ikke Sota. Sota så ut som hun hadde sot på nesa, ergo navnet :)
Men gresset er nok grønt og fint i sauehimmelen :)

AM said...

Flere som er oppvokst på sauegård, ja:) Jeg "eide" en sau over flere år, noe navn fikk den aldri men nummeret var 8027 (og søsteren hennes, nr. 8028, eide broren min). Disse var to særs vennlige og tamme sauer som alltid satte pris på kos. Neste år ville de vært 20 år, så det sier seg jo selv at de ikke lever lenger, men sauer har foreldrene mine fortsatt.

Minneapolise said...

Snuppelura: Vi hadde en katt som ble nesten 30 år, men sauer er det verre med. De er uansett veldig undervurderte dyr, glad det er flere som har hatt glede av dem :)

Amelie78 said...

Godt skrevet - og artig. Fred over Sotas minne.

Am. :)

2barnsMamman said...

Hvorfor kunne dere ikke beholde bare en sau? Bare eeeeeeen? *Snufs*

Minneapolise said...

Ikke sant? Du har skjønt det. Hadde bare foreldrene mine tenkt på samme måte...