Brokollapsen

Det så ut til å bli en ganske vanlig kveld. Vi skulle grille hos noen venner nordvest for byen, et sted jeg ikke hadde vært før, men en venninne hadde gitt meg instrukser for å komme oss dit. Vi skulle ta 35W nordover først, så en annen vei vestover etterpå. Noe kjent med 35W? Joda, vi skulle egentlig ha vært på denne broa i seks tiden, ettersom vi kjørte hjemmefra rundt ti over halv seks. Heldigvis sjekka vi googlemap rett før vi dro, og kjæresten kom til at pga rushtiden så kunne det kanskje være lurere å kjøre 62 vestover først, og så nordover senere. Som sagt så gjort.

Vi satt utålmodige ute ved grillen, med rumlende mager, og ventet på sistemann. Hvor ble han av? Så fikk vi en fortvilet telefon. Broa rett ved der han bodde hadde kollapset og han visste ikke hvordan han skulle komme seg noe sted.

Vi løp selvfølgelig inn, skrudde på tven, og der satt vi måpende foran skjermen og så broa jeg kjører over omtrent hver dag, ligge i vannet. Den store broa over Mississippi River. Broa ved skolen min, broa jeg bodde rett ved for ett år siden, broa jeg skulle ha kjørt over i kveld.

Jeg har sett katastrofer på tv før, flyulykker, 9-11, you name it. Det har vært så fiktivt. Bortsett fra stemmene som forteller hva som har skjedd så ser det akkurat ut som noe vi har sett på film 100 ganger før. Dette var virkelighet. Dette var veien min og hverdagen min. Jeg har vært litt i sjokk hele kvelden:



Vi er heldige. Har som alle andre her ringt rundt til alle kjente, og ingen har vært i nærheten av broa. Fordi alle kasta seg over telefonene samtidig har nettverket vært dårlig, det har vært vanskelig å komme igjennom til folk, når man ønsker det mest. Jeg fikk en fortvilet melding tidligere fra en av mine beste venninner som hadde ringt meg et par timer uten å komme igjennom. Jeg har tenkt på de som har nær familie som de vet ville kjørt over broa på den tiden, som kanskje har ringt og ringt uten nytte. Og selvfølgelig har jeg tenkt på den som var på broa, og de som har mistet noen. Har hatt en vond klump i magen siden det skjedde som jeg ikke tror vil gå bort på en stund.

Kommer til å skrive mer, men sovetid her nå. Må nesten opp tidlig i morgen, ikke helt sikker på hvordan jeg skal komme meg på skolen.