Jeg liker ikke å fly. Jeg er ikke Mette-Marit typen som får panikk, og jeg lar ikke flyskrekken styre livet mitt. Velger man å flytte til USA så må man jo bare finne seg i å fly litt. Kjæresten trodde ikke på meg når jeg først sa det, for jeg var jo ikke redd når vi dro til Florida. Jeg er ikke redd utenpå, men jeg er det absolutt inne i meg.
Det begynte like etter at pappa hadde vært i en flyulykke. Flyet han var på landa på Vigra, men rett etter det traff bakken snudde det plutselig 90 grader og kjørte rett inn i skogen ved siden av. Heldigvis traff det midt imellom de verste trærne, så ingen ble alvorlig skadd, men det var nok skremmende å sitte på. Vendepunktet for meg var da vi ikke lenge etterpå skulle på ferie til Danmark, med fly.
Det var en skikkelig ekkel flytur. På grunn av sterk sidevind var det turbulens som jeg aldri har opplevd før eller siden, så jeg ble litt småbekymra. Logikken den gangen var å se på folk rundt. Jeg tenkte at om de voksne ikke var redde så var det nok ingen grunn til bekymring. Jeg snudde meg rundt, og ble først litt beroliget. Helt til jeg så pappa. Pappa så redd ut. I hele mitt liv hadde jeg aldri sett pappa redd. Jeg tenkte ikke på flyulykken i det hele tatt, det eneste jeg tenkte var at pappa flyr mye, om pappa er redd så er det grunn til å være redd. Hele resten av flyturen var jeg sikker på vi skulle dø.
Siden da har jeg ikke likt å fly, selv om jeg har gjort det mange ganger og det alltid går bra, så tror jeg at det er noe annerledes denne gangen. Å lande er det verste, selv om det betyr at turen er over så skulle jeg gjerne bare blitt i lufta. Turbulens er jeg heller ikke glad i, men så lenge vi er i lufta og alt er greit så kan jeg slappe av ganske bra. Jeg har vært flink å roe meg selv med logikk. Vet folk prøver meditasjon og piller og annet mot flyskrekk, men for meg er det logikk som funker best. Det er jo en irrasjonell frykt.
Min favoritt er (var) å tenke på pilotene og flyvertinnene. Disse folka flyr hver dag, det er jobben deres å fly, og likevel er det ikke et farlig yrke. Dette sier jeg om igjen og om igjen til meg selv. Det vil si, sa jeg om igjen og om igjen, før en nyhetssending i Las Vegas ødela hele greia for meg. Det var en sending om en gruve som hadde falt sammen, altså ikke noe man forventer kan komme innpå flyvning. Men plutselig begynner ankermannen å prate om en annen gruveulykke året før, og at han hadde tenkt på om gruvearbeid kanskje var det farligste yrket i USA. Men neida, han hadde faktisk funnet fram en liste, og gruvearbeid var ikke en gang blandt topp 5. Gjett hva som var på 2. Plass? Jo pilot!
Jeg er klar over at de fleste flyulykker skjer med småfly og at dette trekker prosenten opp. Det spiller ingen rolle, for logikken min er ødelagt. På flyturen hjem dagen etter hadde jeg ikke noe å si til meg selv. Det var en særdeles ukomfortabel flytur, som selfølgelig måtte ha mye turbulens.
Siden jeg har planer om å fly igjen, så håper jeg noen av dere har et godt tips. Anyone?
17 comments:
Jeg tror årsaken er at piloter ofte får kreft pga mye stråling. Ikke ulykker.
Så bare slapp av og nyt flyturen! Kjenn den deilige følelsen av å slippe kontrollen. Det er ingenting du kan gjøre, så hvorfor sitte og være redd? La andre ordne opp (pilot, evt gud hvis du er religiøs).
Jo mer jeg flyr, jo skumlere synes jeg det er. Men turbulens synes jeg er moro, litt berg-og-dalbane og adrenalinkick!
Men nesten-kræsj på Vigra? SKOG på Vigra? Kan det stemme da?
Takk for at du tittet innom bloggen. Gleder meg til å se hva du svarer på fremtidige utfordringer!
Minneapolise, jeg så hva du har skrevet om kroppen din i en annen post. Det er det samme med fly: Du kan bestemme deg for å ikke tenke på det feile (farlige).
Redselen kan man spare til den dagen det eventuelt går galt. Hehe. Ikkeno vits i å sløse den bort på flyturer med happy ending. Seriøst.
Anonym1: Det er godt mulig, kjenner jo folk som har foreldre som er piloter, ingen som har vært i ulykker.
Prøver å tenke sånn, at jeg ikke kan forandre noe uansett, men det hjelper ikke så veldig akkurat når jeg flyr.
Piloter blir jo tatt for fyllekjøring, og religiøse dør like mye som ateister.
Anonym 2: Jeg brukte å synes det var kjempegøy å lette og lande, fordi det føltes som en berg og dalbane, men det var før flyskrekken.
Det var på Vigra ja, og i avisene, pappa ble intervjua i Sumpen. Men det er mange år siden nå, jeg var vel 11 eller noe tror jeg.
Hvor er du fra?
Cassandra: Bare hyggelig :)
Anonym 3 (eller er du en av de to første? ikke vant til så mange anonyme kommentarer på samme post):
Prøver, problemet med fly er at jeg alltid tror dette er den dagen det går galt. Men når ting går på skinner så tenker jeg positivt, sånn "det var en veldig fin landing" og er litt fornøyd.
jeg syns også fly er skumle, ihvertfall av og til. Jeg har hørt at det ikke skal være så farlig som bil, men jeg tror det er det at hvis det går galt i et fly, går det galt med så mange samtidig. og det på en måte føles verre.
har du hørt noe fra muhammed forresten? :-)
(hihi, den setningen ser jo ut som om du er muslim)
(samme som A1 og A3)
Joa, det er jo dumt at vi skal dø. Men hvorfor tenker du på døden når du flyr? Hvorfor ikke når du går over veien eller tenner deg en røyk? (hvis du røyker)
Hvis flyskrekken går ut over livskvaliteten din kan du lære deg teknikker for å skru av katastrofe-filmene du regisserer i din egen hjerne. Finnes kurs og psykologer for slikt.
Hvis du ønsker å bli kvitt flyskrekken din, da? Det krever at du bestemmer deg. Uavhengig av hvor farlig/ufarlig det faktisk er å fly.
Kanskje det er en ide å lese om hvilke tekniske standarder/metoder som brukes for å designe/utvikle bitene som tilsammen blir ett fly? En sånn standard kalles DO-178B -og den finner du nok litt om i engelsk versjon av wikipedia.
Veldig mye blir gjort for at det skal være trygt og sikkert -men jeg vet bare litt om en brøkdel av det.
Solveig: Det er nok større risiko for å dø i en bilulykke, men om en først skjer så har man jo en god sjanse til å overleve i bil, mens i fly er man ganske doomed om noe skjer.
Når jeg tenker meg om liker jeg egentlig best å ha kontrollen. Jeg er ikke så glad i å være passasjer i bil heller etter at jeg var i en ulykke som passasjer for noen måneder siden. Motorsykler også, mye bedre å kjøre selv enn å sitte på med en erfaren sjåfør. Jeg er rar sånn.
Har ikke prata med Mohammed siden jeg flytta fra kringsjå. Har bodd en del steder nå, så vanskelig å holde kontakten med alle. Vi får ta en smoothie-reunion en vakker dag :)
Kjenner forresten mange muslimer, uten at jeg er det selv, deriblant en Muhammed faktisk.
Anonym alle numrene: Jeg bekymrer meg nok for mye. Vet ikke hvordan det ble sånn. Som liten var jeg ikke redd for noe, da burde jeg egentlig vært reddere (balanserte en gang på kanten av en tom silo), så plutselig er jeg blitt et nervevrak. Helt på andre siden liksom..
Jeg røyker ikke, men dør nok noen minutter tidligere for hver gang jeg er stressa mens jeg flyr (eller bekymrer meg generelt).
Vil gjerne bli kvitt flyskrekken, men helst uten å betale for det (blakk student) :)
Petter: Det skal jeg se på. I Vegas prata jeg også med en som jobba for et flyselskap. Han hadde ansvaret for at ting ble fiksa innen tidsrammen når noe var galt med et fly. Staten hadde visst reguleringer på hvor lenge man kunne fly med hvilke skader (så det er ikke sånn at de automatisk stiller inn fly om noe er galt), evt hvor mange flyreiser man kunne ta før det ble fiksa.
Han fortalte at selv om det ikke var reguleringer på akkurat det, så var det underholdningen (f.eks tvene eller radioene) de var mest opptatt av å fikse fort, fordi det var det kundene la merke til.
(alle numrene)
Noen mennesker tviholder på bekymringene fordi "alt er jo faktisk veldig farlig". Da er angsten ikke lett å bli kvitt.
Det er derfor et godt utgangpunkt at du erkjenner at du bekymrer deg *for* mye. Jeg tror du kan bli kvitt både flyskrekken og andre skrekker. Lykke til!
Jeg er nok veldig klar over det fordi jeg ikke alltid har vært sånn.
Jeg bekymrer meg for irrasjonelle ting, men noen ganger tør jeg ting de fleste er redd for. Jeg er veldig rar sånn...
Det året jeg gikk på flymekanikerlinja på Fornebu måtte i (i teorien) lære oss å fly. Det er greit å vite hvordan tingene vi skulle mekke på fungerer i virkeligheten liksom). Jo mer jeg lærte om hvordan fly og flygning fungerer, jo mindre redd ble jeg for å fly. Så fortsett å bruke logikken, og eventuelt les litt sånn at du vet hvorfor maskinen oppfører seg sånn som den gjør :)
Det er farligere å kjøre bil enn å fly (noe du også har sett på nært hold)...
Si fra til flyvertinnene. De kan faktisk komme med noen tips. Av og til er det "normale" lyder som skremmer, og de kan forklare hva som lager lyden, for eksempel.
Heidi: Fra flymekaniker til bibliotekar? Interessant :)
Radiohode: Jeg liker å følge med på flyvertinnene. Hvordan de går smilende frem og tilbake som ingenting mens flyet rister. Det er betryggende :)
Det er ikke gøy å fly, - men i og med at flyverne har en sterk interese i å komme levende fra det, har vi som er med ganske gode odds vi også. Pust dypt.
heidi : spennende karriæreutvikling! *litt misunnelig*
Jeg er en allsidig pike :)
Post a Comment