sympatisk.jpg

En ting jeg har lært av bro-hendelsen er hvordan det er umulig å være forberedt på alt. Man kan holde seg unna mørke bakgater, ikke prate med fremmede, passe på at kyllingkjøtt er godt gjennomstekt, og så videre, så plutselig forsvinner motorveien under deg uten at du noengang har blitt advart mot at det kan skje.

Men det er en ting du kan være forberedt på, lær av en som har feilet! Neste gang noen tar bilde av deg, og de sier "smil", "say cheese", whatever. Ignorer dem! Lukk øynene og tenk på noe trist. Sultende barn i Afrika, den gangen noen snappa siste favorittbiten ut av twistposen rett foran øynene på deg, whatever makes you cry. Gå hjem, lagre bildet på pcen, og kall filen sympatisk.jpg.

Så den dagen noe skjer, hva det nå enn er. Klokka er halv 3 på natta, du har pyjamasen på og er klar for senga da telefonen ringer. Det er en avis, vil gjerne spørre deg noen spørsmål. Klart det sier du og svarer i vei. Det er siste spørsmålet er det skumle. "Har du et bilde av deg selv vi kan bruke?" Etterfulgt av "det hadde vært fint om du kunne sende, nå med en gang". Det er da du slipper å i halvsøvne lete gjennom bilder der du ler, bilder med ølkrusa i hånda, bilder med venner, bilder med lukkede øyne, bilder med flekk på t-skjorta, kyssebilder, bilder med utringing, bilder i halloweenkostyme, bilder hvor man danser på bordet, bilder med trutmunn, kort sagt bilder som ikke egner seg i situasjonen. Du slipper å være overlykkelig over å endelig finne et bilde av deg alene, hvor du ikke ser så alt for overlykkelig ut. Du slipper å sende det inn, mens du egentlig bare tenker på å lukke øynene og sove litt, og du slipper å våkne neste morgen, sjekke avisa, se det zooma inn ennå verre enn før, og innse at du egentlig ser litt ut som en transvesitt på akkurat det bildet.

Istedet kan du med en gang gå rett på sympatisk.jpg, trykke send, legge deg til og sove søtt uten bekymringer. Noen takknemlige tanker til Minneapolise er kanskje også på sin plass.
I'm here for you!